Krill er en orden av storkreps. De er marine, rekelignende krepsdyr som finnes i alle verdenshav. De er vanligvis 2 - 5 cm lange, og de har lysorganer langs undersiden av kroppen. Krill utgjør en meget viktig del av dyreplankton i Barentshavet, og er næring for fisk og andre dyr. Det drives også fangst av krill. 

Krill ligner reker men mangler "rekeknekken", og i motsetning til reker og andre tifotkreps er ingen av kroppsføttene omdannet til maxiller. De skiller seg også fra reker ved at alle åtte bein på brystpartet er like og togreinete svømmebein.

Krillen spiser planteplankton og dyreplankton. De holder seg gjerne på dypt vann om dagen for å unngå predatorer, og vandrer til høyere vannlag om natten. Krillen kan opptre i tette svermer i de øvre vannlagene, slik at vannet ser rødlig eller brunt ut. 

Krill forekommer i alle verdenshav, og det er registrert 85 arter på verdensbasis. De er meget tallrike og spesielt vanlige i åpne havområder. Fra norske farvann er det kjent 11 arter.

Tre arter lever i norske farvann. Den største og mest vanlige kalles norsk storkrill (Meganyctiphanes norvegica) og kan bli inntil 4,5 cm lang. Den utgjør en viktig del av dyreplankton i Barentshavet hvor den er næring for fisk og andre dyr. De to andre artene er litt mindre: Thysanoessa inermis, 3,5 cm og Thysanoessa longicaudata 2 cm. 

Den dominerende arten i sørlige, antarktiske områder er Euphausia superba, som blir 5–6 cm. Den har en sentral rolle i de antarktiske, marine næringskjedene og spises av fisk, fugl, inkludert pingviner, blekksprut, forskjellige arter av sel, og bardehvaler. De blir rundt seks til syv år gamle. 

I Norskehavet og Barentshavet er den årlige krillproduksjonen beregnet til ca. 287 millioner tonn. 

Havforskningsinstituttet har undersøkt krillmengdene rundt Sør-Orknøyene, hvor biomassen beregnet til 8 mill. tonn i 2011 og 21 mill. tonn i 2012.

Før hvalfangsten begynte, ble det beregnet at hvalbestanden i Antarktis årlig konsumerte en krillmengde på 150–200 millioner tonn. Med de store fangster av bardehval, ble det konsumert mindre krill, men det ga mer mat til bestander av sel og pingviner.

De særlig store forekomstene av krill i disse farvannene gir også grunnlaget for utnyttelse som menneskenæring. Næringsmessig står krill fullt på høyde med andre marine produkter og proteinrike landbruksprodukter. Det har pågått fiske i en rekke år under internasjonal overenskomst. Blant annet brukes krill i helsepreparater med høyt innhold av omega-3.

Fiske i Antarktis reguleres av CCAMLR (Convention on the Conservation of Antarctic Marine Living Resources), opprettet i 1981.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.