Krill, orden av storkreps. Marine, rekelignende krepsdyr med lysorganer langs undersiden av kroppen. De er vanligvis 2 - 5 cm lange.

De mangler "rekeknekken", og i motsetning til reker og andre tifotkreps er ingen av kroppsføttene omdannet til maxiller. De skiller seg også fra reker ved at alle åtte bein på brystpartet er like og togreinete svømmebein.

Krill forekommer i alle verdenshav, og det er registrert 85 arterpå verdensbasis. De er meget tallrike og spesielt vanige i åpne havområder. Fra norske farvann er det kjent 11 arter.

Den største og mest vanlige i norske farvann, som kalles norsk storkrill (Meganyctiphanes norvegica) kan bli inntil 3–4 cm lang. Krill utgør en meget viktig del av dyreplankton i Barentshavet, og er næring for fisk og andre dyr.

Den dominerende arten i sørlige, antarktiske områder er Euphausia superba, som blir 5–6 cm. Den har en sentral rolle i de antarktiske, marine næringskjedene og spises av fisk, fugl, inkludert pingviner, blekksprut, forskjellige arter av sel, og bardehvaler.

Krillen kan opptre i tette svermer i de øvre vannlagene, slik at vannet ser rødlig eller brunt ut.  Før hvalfangsten begynte, ble det beregnet at hvalbestanden i Antarktis årlig konsumerte en krillmengde på 150–200 millioner tonn. Med de store fangster av bardehval, ble det konsumert mindre krill, men det ga mer mat til bestander av sel og pingviner.

De særlig store forekomstene av krill i disse farvannene gir også grunnlaget for utnyttelse som menneskenæring. Næringsmessig står krill fullt på høyde med andre marine produkter og proteinrike landbruksprodukter. Det har pågått fiske i en rekke år under internasjonal overenskomst. Blant annet brukes krill i helsepreparater med høyt innhold av omega-3.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.