Barder. Til venstre: Omriss og snitt av hodet på en finnhval, tegnet i perspektiv bakfra.

KF-bok. begrenset

Barder, hornplater i overkjeven hos bardehvaler, ca. 300–400 trekantede plater, hvis korteste kant er festet langs overkjeven hos bardehvalene. De øvrige to kantene vender henholdsvis utover og innover mot munnhulen. Ytterkanten er glatt, mens innerkanten er forsynt med hårlignende frynser. Mellom hver barde er det en smal spalte. Bardenes frynser krysser hverandre og dekker spaltene på innsiden, slik at det dannes et silapparat som gjør det mulig for bardehvalene å ernære seg av små krepsdyr. Finnhvalene fyller munnhulen med sjøvann og næringsdyr, og ved hjelp av tungen, som hos blåhval kan veie opptil 3 tonn, presses vannet ut gjennom silapparatet og spaltene mellom bardene, mens krepsdyrene blir tilbake i munnen. Retthvalene svømmer med åpen kjeft, og filtrerer ved hjelp av silapparatet næringsdyrene fra sjøvannet.

Hvalens barder er brukt i ulike sammenhenger opp gjennom historien, bl.a. til korsettspiler og kammer.

Du kan også lese om vikingskiptypen barde her.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.