Strandet finnhval

Ytterkanten til bardene er glatt, mens innerkanten er forsynt med hårlignende frynser. Mellom hver barde er det en smal spalte.

Fotografi av preparat av hvalbarder.
Avlange, trekantete hornplater, med hårlignende frynser på siden som vender inn i munnen til bardehvalene. Siden som vender ut er glatt. Preparatet har lette skader.
Av /Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.

Barder. Til venstre: Omriss og snitt av hodet på en finnhval, tegnet i perspektiv bakfra.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Barder er plater av keratin som sitter i overkjeven til bardehvaler. Hvalen bruker dem til å filtrere ut mat fra sjøvann.

Faktaboks

Etymologi
av middelnedertysk eller nederlandsk ‘skjegg’

Bardene utgjør om lag 300–400 trekantede plater, hvor den korteste kanten er festet langs overkjeven hos bardehvalene. De øvrige to kantene vender henholdsvis utover fra og innover mot munnhulen. Ytterkanten er glatt, mens innerkanten består av hårlignende frynser. Bardene sitter ikke helt inntil hverandre, det er en smal spalte mellom dem.

Bardenes frynser krysser hverandre og dekker spaltene på innsiden. Dermed skapes en sil som bardehvalene bruker for å sile små krepsdyr fra vannet.

Finnhvalene fyller munnhulen med sjøvann og krepsdyr med et stort gulp. Tungen, som hos blåhvalen kan veie opptil tre tonn, presser så vannet ut gjennom silen og spaltene mellom bardene, mens de næringsrike dyrene fanges opp av silen.

Retthvalene svømmer derimot sakte med åpen munn. Vannet strømmer da inn i munnen og ut gjennom bardene, slik at næringsdyrene filtreres fra sjøvannet og henger igjen på silen.

Hvalens barder har blitt brukt i ulike produkter opp gjennom historien, blant annet til korsettspiler og kammer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg