Baskere, meget gammelt, etnologisk og språklig fullstendig alenestående folk på begge sider av Pyreneene, i Frankrike i departementet Pyrénées Atlantiques, i Spania i Navarra og Baskerland. Det finnes noe over en million baskisktalende. Baskerne har tradisjon som et uavhengig folk som søker å verne om sine nasjonale rettigheter og særmerker. De har således lagt vekt på å bevare sin kultur (klesdrakt, husbygning, musikk osv.) og sitt språk.

De gamle «vasconer» bodde allerede i romertiden ved Det baskiske havs østre og ved Pyreneenes vestre hjørne. Ca. 600 trengte de over Pyreneene inn i Aquitania. I fjellene holdt «vasconerne» eller baskerne seg uavhengige både av romerne, germanerne og araberne, og de beholdt sine gamle skikker og sitt språk. Kongeriket Navarra, som ble dannet ca. 900, bestod for en vesentlig del av baskere. Baskerne i Frankrike kalte sitt land Gascogne (lat. Vasconia,baskerlandet), og kom sammen med Guyenne under Frankrikes krone etter hundreårskrigene (1450). Baskerne lenger sør hadde alt på 1200-tallet trådt i forbindelse med kongen av Castilla. Men selv om baskerne ikke fikk noen egen stat, hadde de spesielle rettigheter. Da sentralregjeringen i Spania i 1820-årene gjorde visse forsøk på å innskrenke disse rettighetene, førte dette til et spent forhold mellom baskerne og Spania.

Ca. 1900 oppstod en ny baskisk nasjonal bevegelse som opprinnelig var språklig og litterær, men som fra 1905 ble organisert i et nasjonalt baskisk parti. Det fikk støtte av de baskisk-talende bønder og fiskere og av en del industridrivende, de store forretningsmenn i Bilbao og San Sebastián. Den viktigste støtten kom imidlertid fra den baskiske geistligheten, og partiet var konservativt og klerikalt. Etter 1931 arbeidet partiet for å skaffe De baskiske provinser selvstyre i likhet med Cataluña. Dette kravet ble innvilget 1936. Ved utbruddet av borgerkrigen støttet det baskiske partiet regjeringen. I september ble baskerne representert i regjeringen, de fikk vidtgående selvstyre, og i oktober ble det utnevnt en egen regjering for deres land Euzkadi med sete i Bilbao. Landet ble krigsskueplass under borgerkrigen. Baskernes hellige by Guernica ble utsatt for et usedvanlig brutalt bombardement (26. april 1937). 17. juni falt Bilbao. Baskernes fueros ble avskaffet og deres nasjonale bevegelse undertrykt. Regjeringen forlot landet, og mange baskere utvandret, bl.a. til Chile.

Fra 1960-årene begynte separatistene blant de spanske baskerne å gjøre seg gjeldende. Gjennom organisasjonen ETA (Euzkadi Ta Azkatasuna) ble det utført både politiske tiltak, bombeaksjoner og attentater. Særlig var ETA aktiv mot slutten av Franco-tiden. Etter Francos død (1975) konkretiserte aksjonene seg i krav om indre selvstyre. I 1979 ble selvstyreordningen godkjent ved en folkeavstemning. Fra 1980 har Baskerland igjen hatt indre selvstyre, men uten den politiske enhet med det baskiske mindretallet i naboregionen Navarra. Den militante delen av ETA fortsatte aksjonene mot det spanske overherredømmet i Baskerland, men organisasjonen har mistet mye oppslutning etter at de demokratiske institusjoner har blitt utbygd. ETA har etter midten av 1990-årene utviklet seg til en ren terrororganisasjon, og bevegelsens politiske fløy er blitt forbudt. Se også Spania (historie).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.