Betegnelse på snegler fra to ordener i underklassen bakgjellesnegler. Tidligere ble de betraktet som en felles gruppe, som ble kalt Pteropoda. Vingesnegler er tilpasset et frittsvømmende liv i havet og beveger seg med vingelignende svømmeorganer (parapodier). Hode og fot er redusert, oftest også øyne og følehorn. De fleste artene finnes i tropiske hav, få arter i tempererte hav og polarhav, hvor de kan forekomme i store mengder. Utgjør en viktig næring for fisk og bardehvaler. Visse arealer på bunnen av Midt-Atlanteren er dekket av pteropodslam, som er dannet av skallene til døde vingesnegl. Ni arter i norske farvann.

Skallbærende vingesnegler, også kalt skallvingesnegler, hører til orden Thecosomata. De har oftest spiralsnodd skall og fotens forende er omdannet til svømmefinner. Bakenden av foten er flimmerhårkledd, slik at næringen, mikroskopiske planktonorganismer, drives til munnen. I norske farvann finnes bl.a. kruttåte og flueåte. Den sistnevnte er 3 mm lang og purpurrød.

Nakne vingesnegler, også kalt nakenvingesnegler, hører til orden Gymnosomata. De mangler skall, og kappen og foten er sterkt tilbakedannet. Restene av foten danner et par svømmefinner. Fra munnhulen kan de ofte strekke ut forskjellige fangstredskaper, «armer», med sugeskåler. De er rovdyr som lever av større planktonorganismer, særlig skallvingesnegler. I norske farvann finnes den opptil 25 mm store arten Clione limacina, som vesentlig lever av flueåte. Den ble tidligere kalt hvalåte, men det var antagelig en misforståelse at den er næringsdyr for bardehvaler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.