vingesnegler

Artikkelstart

Vingesnegler er en betegnelse på snegler fra to ordener i underklassen bakgjellesnegler.

Faktaboks

Også kjent som

Thecosomata og Gymnosomata

Tidligere ble de betraktet som en felles gruppe, som ble kalt Pteropoda. Vingesnegler er tilpasset et frittsvømmende liv i havet og beveger seg med vingelignende svømmeorganer (parapodier). Hode og fot er redusert, oftest også øyne og følehorn. De fleste artene finnes i tropiske hav, få arter i tempererte hav og polarhav, hvor de kan forekomme i store mengder. Vingesnegler utgjør en viktig næring for fisk og bardehvaler. Visse arealer på bunnen av Midt-Atlanteren er dekket av pteropodslam, som er dannet av skallene til døde vingesnegler. Ni arter finnes i norske farvann.

Skallbærende vingesnegler

Skallbærende vingesnegler, også kalt skallvingesnegler, hører til ordenen Thecosomata. De har oftest spiralsnodd skall, og fotens forende er omdannet til svømmefinner. Bakenden av foten er flimmerhårkledd, slik at næringen, mikroskopiske planktonorganismer, drives til munnen. I norske farvann finnes blant annet kruttåte og flueåte. Den sistnevnte er 3 millimeter lang og purpurrød.

Nakne vingesnegler

Nakne vingesnegler, også kalt nakenvingesnegler, hører til ordenen Gymnosomata. De mangler skall, og kappen og foten er sterkt tilbakedannet. Restene av foten danner et par svømmefinner. Fra munnhulen kan de ofte strekke ut forskjellige fangstredskaper, «armer», med sugeskåler. De er rovdyr som lever av større planktonorganismer, særlig skallvingesnegler.

I norske farvann finnes den opptil 25 millimeter store arten Clione limacina, som vesentlig lever av flueåte. Den ble tidligere kalt hvalåte, men det var antagelig en misforståelse at den er næringsdyr for bardehvaler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg