Store norske leksikon
Finner er hudfolder som hos fisker og andre frittsvømmende vanndyr tjener enten som svømmeorganer, eller som stabilisator og styreorganer.
Faktaboks
- Også kjent som
-
pinnae
finner (fisk)
Figur 1. Finner hos fisk. Både brystfinnene og bukfinnene er parete finner, med én på høyre og én på venstre side av kroppen. Ryggfinnen, gattfinnen og halefinnen er derimot uparete finner. Illustrasjonen viser finnene hos sild. Mange fiskearter har flere finner enn silda, for eksempel har noen to eller tre ryggfinner, mens laksefisker har fettfinne.
Fisker
Figur 2. Finner og ekstremiteter hos ulike virveldyr. A) Uparede og parede finner hos fisk. B) Skjelettbygningen av brystfinnen hos en strålefinnet fisk. C) Skjelettbygningen av brystfinnen hos en kvastfinnefisk. D) Skjema over bygningen av skjelettet av fremre og bakre ekstremiteter hos et firfotet dyr.
Hos virveldyr finnes finner først og fremst hos fisk. Man skiller her mellom parete finner, som det er en av på hver side av kroppen, og uparete finner. Brystfinnene og bukfinnene er parete. Ryggfinne, halefinne og gattfinne er uparete (se Figur 1).
Alle finner hos fisk har sannsynligvis samme opprinnelse og er støttet av skjelettet, bygd etter samme plan (se Figur 2): radier av brusk (hos bruskfisker) eller ben (hos strålefinnede fisker) innerst, og finnestråler av horn eller ben ytterst.
Andre virveldyr
Også hudfolder rundt halen på rumpetroll og haleamfibier, og ryggfolder og hale hos fiskeøgler (fossile), sjøkuer og hval, kalles finner.
Virvelløse dyr
Av virvelløse dyr har blekkspruter, vingesnegler, pilormer m.fl. finner.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.