Finner er hudfolder som hos fisker og andre frittsvømmende vanndyr tjener enten som svømmeorganer, eller som stabilisator og styreorganer.
Faktaboks
- Også kjent som
-
pinnae
Finner er hudfolder som hos fisker og andre frittsvømmende vanndyr tjener enten som svømmeorganer, eller som stabilisator og styreorganer.
Figur 2. Finner og ekstremiteter hos ulike virveldyr. A) Uparede og parede finner hos fisk. B) Skjelettbygningen av brystfinnen hos en strålefinnet fisk. C) Skjelettbygningen av brystfinnen hos en kvastfinnefisk. D) Skjema over bygningen av skjelettet av fremre og bakre ekstremiteter hos et firfotet dyr.
Hos virveldyr finnes finner først og fremst hos fisk. Man skiller her mellom parete finner, som det er en av på hver side av kroppen, og uparete finner. Brystfinnene og bukfinnene er parete. Ryggfinne, halefinne og gattfinne er uparete (se Figur 1).
Alle finner hos fisk har sannsynligvis samme opprinnelse og er støttet av skjelettet, bygd etter samme plan (se Figur 2): radier av brusk (hos bruskfisker) eller ben (hos strålefinnede fisker) innerst, og finnestråler av horn eller ben ytterst.
Også hudfolder rundt halen på rumpetroll og haleamfibier, og ryggfolder og hale hos fiskeøgler (fossile), sjøkuer og hval, kalles finner.
Av virvelløse dyr har blekkspruter, vingesnegler, pilormer m.fl. finner.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.