Et kjennetegn ved samba er en sammensatt komplementær rytme. Samba går i 2/4 takt, med et lett første slag og tyngde på det andre slaget i takten, men oppå dette har ulike instrumenter egne rytmefigurer som utfyller hverandre for å danne den komplette rytmen.
Når rytmegruppen, bateria, i et karnevalsopptog spiller den tradisjonelle samba batucada, ivaretas den grunnleggende rytmiske pulsen av den store surdotrommen. Over dette grunnlaget spiller andre trommer (skarptromme, repenique, pandeiro) og de mindre perkusjonsinstrumentene (agogo, tamborim) hver sin rytmefigur (ostinat), flere av dem med vekt på offbeat-slag og synkoper. På toppen av det hele spiller rasle- og skrapeinstrumenter (ganza/chocalho, reco-reco) en jevnere, kontinuerlig rytme. Det er surdospilleren som styrer det musikalske forløpet, og gir signaler til breaks der grupper av rytmeinstrumenter spiller en felles figur over flere takter, før de alle går tilbake til sitt eget rytmiske ostinat. Den massive lyden av rytmegruppene er svært dominerende i denne formen for samba, samtidig som rytmene gir grunnlaget for sangen.
I karnevalsokestrenes bateria, brukes flere instrumenter som kan spores tilbake til europeisk musikk, men i varianter som er mer eller mindre tilpasset spillestilen og muligheten til å danse og bevege seg i opptoget: surdo (tilsvarende stortromme), pandeiro (tamburin), caixa (skarptromme), den mellomstore trommen repenique og den bittelille tamborim. Andre, håndholdte perkusjonsinstrumenter har afrikansk opphav: agogo, reco-reco, chocalho/ganza, caxixi og friksjonstrommen cuica. Harmoniene ivaretas ofte av en cavaquinho, også sammen med gitar.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.