håkjerring

Kroppen er mørk brun til blåsvart, noen ganger med tverrstriper eller litt lysere flekker. Kroppen er kraftig, med en relativt lang snute og munn med mange skarpe skjæretenner. Bevegelsene er stort sett langsomme. Nyere studier har vist at håkjerringa er svømmer veldig sakte, og at maksimalhastigheten ikke overstiger 2,7 kilometer i timen. Basert på kroppsstørrelsen kunne man forvente en svømmehastighet rundt 30 kilometer i timen.

Håkjerringa skal kunne bli opptil 7,5 meter lang selv om de sjelden når størrelser over tre til fire meter. Det er rapportert fangst av flere fisk som har veid over 700 kilogram, men trolig finnes det individer som veier godt over ett tonn. Som for de fleste slike store fisker er det mangelfull dokumentasjon av størrelse og vekt. Det rapporteres ofte om stor håkjerring fanget på sportsfiskeredskap. Størrelse på mange av disse individene måles mens fisken fortsatt er i vannet, og vekten blir deretter beregnet. Dette gjelder blant annet en håkjerring tatt på stang i Nedstrandsfjorden i 2013. Vekten ble beregnet til 1099 kilogram. Slike vektanslag er belagt med stor usikkerhet.

Håkjerringa vokser langsomt, med cirka én cm per år. Dette antyder at store håkjerringer er svært gamle. Inntil nylig var det ingen gode estimater av hvor gammel håkjerringa kunne bli. En studie publisert i 2016 har estimert alderen til 28 håkjerringer ved å studere karbonstrukturen i kjernen av øyelinsen. Hos virveldyr inneholder linsen krystallinsk protein som ikke endres over tid. Kjernen vil derfor inneholde proteiner som ble syntetisert omkring alder null (fødsel). Ved å analysere karbonets ulike isotoper og forekomst av radioaktive former, kunne forskerne finne at mange av individene var født før det ble startet med atomprøvesprengninger i atmosfæren. Disse prøvesprengningene gir et distinkt signal som er velkjent. For de prøvene som var eldre enn tiden for prøvesprengninger (rundt 1960) brukte forskerne C ₁₄ -metoden. Denne ga estimert alder for de eldste håkjerringene på 392 år (med en usikkerhet på ± 120 år). Dette viser at håkjerringa er det lengstlevende virveldyret vi kjenner.

Reproduksjonsbiologien til håkjerringa er ikke godt kjent. Som hos alle haier, har håkjerringa indre befruktning. Hunner har store rognsekker. Opptil 500 appelsinstore egg er rapportert. Til tross for det store antallet egg som er talt hos enkelte individer, føder hunnene kun et lite antall levende unger. De er rundt 40–70 cm ved fødsel. Det er sannsynlig at disse ungene i løpet av drektighetstiden har spist opp de andre eggene og ungene. Slik atferd er ikke uvanlig hos haifostre.

Det er uklart hvor lenge håkjerringa går drektig. Det er også svært lite kunnskap om hvor lenge håkjerringa lever eller hvor gammel den er når den blir kjønnsmoden. Basert på den nyeste informasjonen om livslengden og vekstraten til håkjerringa, kan alder ved første kjønnsmodning være over 100 år.

Håkjerringa lever vanligvis på dypt vann og er observert ned til 2200 meter under havoverflaten. Mer vanlig er den å finne på dyp mellom 200 og 600 meter, der temperaturen er rundt 0–7 grader celsius (°C). I arktiske strøk kan de på vinterstid påtreffes på grunt vann.

Håkjerringa finnes i nordlige Atlanterhavet fra Nordishavet sørover til Den engelske kanal og Cape Cod. Håkjerringa er den haiarten som finnes lengst mot nord.

Denne store haien er en typisk rovfisk som stort sett eter alt den kommer over. Vanlig kost er ulike typer fisk av alle typer og størrelser. Små individer spiser også mange ulike typer bunnlevende dyr. Større individer kan fange og spise ulike selarter. Studier gjennomført av forskere ved Norsk Polarinstitutt har vist at håkjerring kan fange sel som ligger og sover i vannet. Normalt vil en sel kunne svømme mye raskere enn en håkjerring. Studien viste at de selartene som er blitt funnet i håkjerringmager (i hovedsak ringsel, klappmyss og storkobbe) alle har den egenskapen at de kan sove flytende i sjøen.

I og med at håkjerringa spiser både sjøpattedyr og alle typer fisk, tar den opp store mengder miljøgifter. Mange miljøgifter har den egenskapen at de oppkonsentreres i næringskjeden.

De fleste håkjerringer som blir observert har en parasittisk hoppekreps som er festet i øyet (se bilde). Hoppekrepsen heter Ommatokoita elongata, og fester seg til haiens hornhinne med en ankerliknende struktur. Parasitten sitter der og spiser av hornhinnen og vev i området rundt. Dette påvirker sterkt hornhinnens struktur og den blir matt. Det antas derfor at infisert håkjerring har et svært dårlig syn. Trolig kan de ofte bare skille mellom lys og mørke. Noen individer blir helt blinde. Siden håkjerringa vanligvis lever på dypt vann, og i nordlige farvann der det er mørkt hele vinterhalvåret, bruker den trolig primært andre sanser enn synet for å finne mat.

Kjøttet fra håkjerringa inneholder mye urinstoff og er ikke særlig godt i fersk tilstand. Tidligere ble håkjerringkjøtt tørket og blant annet brukt som hundemat på Grønland og Island. På Island er spesialbehandlet håkjerring regnet som en delikatesse. Haien graves ned i stranden i to til tre måneder (uten tilgang på oksygen) for fermentering. Etterpå graves kjøttet opp, vaskes og henges til tørking. Smak og konsistens gjør at denne retten krever en del øvelse og tilvenning.

Håkjerringa ble i tidligere tider fisket vesentlig for den store oljerike leverens skyld. Fisket foregikk med liner forsynt med fortom av kjetting eller vaier. Til agn ble det ofte brukt kjøtt av håkjerring og et lite stykke selspekk. Fisket ble ofte drevet av selfangere, som binæring under sommerturen til Danmarkstredet. Det har også til tider blitt fisket en del håkjerring langs norskekysten. Oljen fra tran ble brukt i lamper og til forbrenning og til tider gitt til sauer som «medisin».

1960 er det siste året fiskeristatistikk gir opplysninger om håkjerringfisket. Den gang var utbyttet 101 tonn håkjerringlever til en verdi av 95 000 kroner. Det foregår ikke kommersielt fiske etter håkjerring i dag, men håkjerringa er ettertraktet som sportsfisk blant de som jakter på store individer (rekordjegere).

Håkjerringa ble i 2010 satt på den norske rødlista, klassifisert som nær truet (forkortet NT). Ved revisjonen av rødlista i 2015 ble klassifiseringen endret til datamangel (DD). I 2021 ble arten igjen klassifisert som nær truet. Det er dessverre lite kunnskap om hvor utbredt og tallrik arten er.

• virveldyr
• hai
• dyreliv i havet

• Artsdatabanken om rødlistevurdering
• Havforskningsinstituttet: Håkjerring
• Havforskningsinstituttet: Håkjerring, verdens største rovhai

• Morten Strøksnes (2015) Havboka, eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider. Oslo: Forlaget Oktober.
• Levy Carlson (1958) Håkjerringa og håkjerringfisket. Fiskeridirektoratets skrifter, Serie Fiskeri. Volum VI, nr. 1.
• Nielsen og medforfattere (2016) Eye lens radiocarbon reveals centuries of longevity in the Greenland shark (Somniosus microcephalus). Science Vol. 353: 702-704
• MacNeil og medforfattere (2012) Biology of the Greenland shark Somniosus microcephalus. Journal of Fish Biology 80: 991-1018.