Tran, fiskeolje fremstilt av torskelever.

Fine kvaliteter (medisintran) brukes som kosttilskudd, mens dårligere kvaliteter tidligere ble brukt som belysningsolje (lyse), fôrtilskudd og industriråstoff.

Medisintran er rent fett som inneholder 50 % enumettede og 28,5 % flerumettede fettsyrer, bl.a. 8,9 % EPA (eikosapentaensyre) og 13,6 % DHA (dokosaheksaensyre), dvs. de langkjedede omega-3-fettsyrene som har gunstig effekt på blodkolesterolet.

Det er imidlertid særlig innholdet av fettløselige vitaminer som har gjort tran til et viktig kosttilskudd. Tran er blant de svært få naturlige kildene til D-vitamin i kosten og har tradisjonelt vært anbefalt særlig om vinteren når det dannes lite D-vitamin i huden gjennom solbestråling. Tran inneholder også rikelig A-vitamin og E-vitamin. Det daglige behov av alle disse vitaminene dekkes ved daglig inntak av én teskje tran.

Den opprinnelige fremstillingsmetoden var ytterst primitiv. Leveren ble satt ut i sola i store kar, og når den råtnet fløt tranen opp til overflaten. De første litrene man fikk var sterkt gullige, men slett ikke så verst på smak (råtran). Resten ble brun og illeluktende.

I 1854 revolusjonerte Peter Møllers dampningsmetode tranindustrien. Nå ble tranen oppvarmet ved direkte damp i spisskar til ca. 70 °C en 20 minutters tid, og man fikk da en gyllengul medisintran med en frisk leversmak. Omtrent 50 % av leverens innhold av tran kunne så videreforedles til medisintran ved å fjerne «stearinene» (et hvitt, fast fett som tranen inneholder i suspensjon). Stearinene ble fjernet ved kaldklaring, dvs. tranen ble avkjølt til −2 °C og pumpet gjennom store filterpresser ved samme temperatur. Den resterende del av tranen ble dampet videre. Den ble da noe mørkere, og til slutt tok man ut levermassen, som ennå inneholdt 15–20 % tran, og kokte den, og fikk da brunblank og brun tran til industrielt bruk. Resten, selve levermassen (grakse), ble brukt til gjødning eller etter avfetting til dyrefôr.

I moderne tranproduksjon sentrifugeres leveren med eller uten varmepåvirkning, og på kort tid kan man utvinne så godt som alt fettet i leveren i form av medisintran.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.