tran

Tran er fiskeolje som er fremstilt av torskelever.

Kvalitet og anvendelse

Tran produseres i ulike kvaliteter. Tran med høy kvalitet (medisintran) benyttes i produksjon av kosttilskudd, mens tran med dårligere kvaliteter blir brukt som fôrtilskudd og industriråstoff.

Helsemessig betydning av tran

Medisintran er et svært rent fett som inneholder til sammen rundt 20 gram av de marine omega-3 fettsyrene EPA (eikosapentaensyre) og DHA (dokosaheksaensyre) per 100 gram olje. Disse langkjedede marine omega-3 fettsyrene har blitt vist å ha en gunstig effekt på kolesterolet og risiko for hjerte- og karsykdommer. De er også fordelaktige for fosterutviklingen hos gravide og barn som ammes, da spesielt for utviklingen av hjerne og øynene.

Det er i tillegg særlig innholdet av fettløselige vitaminer som har gjort tran til et viktig kosttilskudd. Tran er blant de få naturlige kildene til D-vitamin i den nordiske kosten og har tradisjonelt vært anbefalt særlig om vinteren. Om sommeren vil ultrafiolette solstråler gjøre at vitamin D dannes i huden. Om vinteren derimot, vil den lave solinnstrålingen her på den nordlige halvkule gjøre at kroppens egensyntese av vitamin D blir lav eller fraværende. Tran inneholder også rikelig med A-vitamin, og er tilsatt E-vitamin.

Helsedirektoratet anbefaler en gradvis introduksjon av 2,5 til 5 milliliter tran daglig i løpet av de første seks levemånedene fra fireukers alder til alle spedbarn, både morsmelkernærte (for å sikre tilførsel av D-vitamin) og de som får morsmelkerstatning (for å sikre tilførsel av omega-3-fettsyrer). Fem milliliter kan anbefales også til barn og voksne. Døgndosen inneholder 250 mikrogram A-vitamin, 10 mikrogram D-vitamin, 0,6 gram DHA og 0,4 gram EPA.

Fremstilling av tran fra torskelever

Bruk av sol og tid

Den opprinnelige fremstillingsmetoden av tran var meget enkel. Torskeleveren ble lagt i store kar og satt ut i sola. Ettersom råtningsprosessen satte i gang fløt tranen opp til overflaten. Tranen i disse karene ville skille seg, og det øverste laget inneholdt noe som kunne minne om tranen vi får kjøpt i butikken i dag, gul med en fiskete smak (råtran). Resten av innholdet i karene var brun og illeluktende, og mye av tranen gikk til spille fordi den ikke var egnet som mat.

Dampingsmetode

I 1854 lanserte Peter Möller en dampningsmetode som revolusjonerte tranindustrien. Tranen ble utsatt for direkte damp i spisskar, og varmet opp til cirka 70 °C, der den ble holdt i 20 minutter. På denne måten fikk man produsert en gyllengul medisintran med en frisk leversmak. Dermed fikk man benyttet seg av en større andel av tranen man fant i torskeleveren, og på denne måten kunne cirka 50 % av leverens innhold av tran videreforedles til medisintran. Dette ble gjort ved at man fjerne «stearinene», et hvitt, fast fett som tranen inneholder i suspensjon. Stearinene ble fjernet ved kaldklaring, det vil si tranen ble avkjølt til −2 °C og pumpet gjennom store filterpresser ved samme temperatur. Den resterende del av tranen ble dampet videre. Denne ble da noe mørkere, og til slutt tok man ut levermassen, som ennå inneholdt 15–20 % tran, og kokte den, og fikk da brunblank og brun tran til industrielt bruk. Resten, selve levermassen (grakse), ble brukt til gjødning eller etter avfetting til dyrefôr.

Moderne tranproduksjon

I moderne tranproduksjon sentrifugeres leveren med eller uten varmepåvirkning. Dette er en mer skånsom metode som gir god utnyttelse av leveren, slik at man på kort tid kan man utvinne så godt som alt fettet i leveren i form av medisintran uten av fettsyrene påvirkes (oksideres).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg