Lampe, eg. belysningsgjenstand som består av en beholder med en brennbar væske med en veke i, senere brukt om alle kunstige lyskilder (se belysning, lyspære, lysrør). I moderne dagligtale menes vanligvis elektriske lamper med lyspærer/lysrør, primært til innendørs bruk.

Den mest primitive form for lampe består av en beholder med fet olje og en vokset veke som flyter på oljen. Slike lamper ble brukt allerede av de gamle egyptere og er brukt helt opp til våre dager, f.eks. av eskimoene. Etter hvert er det gjort forbedringer i utformingen av veken. En vesentlig endring i konstruksjonen kom i 1789, da A. Argand kom med sin epokegjørende oppfinnelse: en lampe med rørformet veke og lufttilførsel etter skorsteinsprinsippet, såkalt rundbrennerglass (sylindriske med innsnevring nederst). Deretter kom astrallampen med beholder anbrakt over flammen og med kanaler ned til veken.

Som brennbar væske ble oftest brukt raffinert rapsolje, men til gatelykter tran, som ikke så lett stivner i kulden. De mer flyktige oljer gjorde det nødvendig å endre lampens konstruksjon. Fete oljer må ligge så nær flammen som mulig, mens flyktige oljer må holdes på avstand for å unngå eksplosjoner.

Da petroleum kom i alminnelig bruk, omkring 1850, ble lampekonstruksjonene lagt helt om. Østerrikeren Carl Auer von Welsbach (1858–1929) utviklet i 1886 et nett av thoriumoksid med noe ceriumoksid som omslutter forbrenningssonen og glødes. Derved økes lysutbyttet betraktelig. Slike glødehetter brukes både til gass- og petroleumslamper. Engelskmannen T. Drummond oppfant en spesiell glødelampe, kalklyset (eng. limelight). Her omslutter en sylinder av brent kalk en knallgassflamme. Ved oppvarming utstråler kalksylinderen et intenst lys.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.