Hos dyr skjer befruktningen mellom en bevegelig sædcelle (spermatozo, spermie) og en ubevegelig eggcelle.

De fleste landdyr har indre befruktning. Sædcellen overføres til hunnens forplantningsorganer under paring. Eksempler er insekterkrypdyr, fuglpattedyr.

De fleste sjødyr har ytre befruktning. Kjønnscellene tømmes ut i vann og befruktningen foregår utenfor dyrets kropp. Eksempler er svamper, maneterkoralldyr, ormer, krepsdyr, bløtdyr, pigghuder, fisk, amfibier. Enkelte kan likevel ha yngelpleie.

Hos pigghuder og frosk er egget omgitt av et gelatinøst skall som spermien må trenge gjennom. Lakseegget er omgitt av en seig hinne, og spermien kan bare trenge gjennom på ett sted, mikropylen.

Mange pattedyregg er omgitt av follikkelceller. I eller på overflaten av pattedyrspermier finnes enzymet hyaluronidase, som bryter ned sammenbindingen mellom follikkelcellene og egget. Idet spermien trenger inn i egget, forandres eggets overflate i en bølge rundt egget fra det stedet spermien trengte inn. Etter denne overflateforandring kan ikke egget befruktes av andre spermier. Hele sædcellen kan trenge inn i eggcellen. Men i mange tilfeller blir halen igjen utenfor, mens hode og mellomstykke trenger inn i eggets cytoplasma. Nå organiseres et celledelingsapparat, den hannlige og den hunnlige kjerne forenes i en felles kjernedeling. Zygoten er begynt å dele seg, og utviklingen av et nytt individ er i gang.

Egg kan også utvikles uten befruktning (partenogenese). Dette forekommer i livssyklusen hos noen arter (bladlus, bier), og det kan fremkalles kunstig (frosk).

For befruktning etter kunstig overføring av sæd, se inseminasjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.