Havsalat er en bladaktig marin grønnalge

Havsalat er en bladaktig marin grønnalge. Den er vanlig på steingrunn langs hele kysten, fra de små fjærebassengene i strandsonen og ned til cirka 20 meters dyp.

Ulva lactuca

Ulva lactuca, havsalat. Foto fra: Limfjorden Ertebølle

Ulva lactuca

Ulva lactuca, havsalat. Foto fra: Lille Skovsgårds hage, Mariager Fjord

Havsalat er en bladaktig grønnalge som lever i havet.

Faktaboks

Uttale

h'avsalat

Også kjent som
sjøsalat
Vitenskapelig navn
Ulva lactuca
Beskrevet av
Carl von Linné
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Havsalat er vanlig på steingrunn langs hele kysten, fra de små fjærebassengene i strandsonen og ned til cirka 20 meters dyp.

Algen danner et tynt bladaktig tallus som er to cellelag tykt og blir vanligvis 10–15 centimeter i diameter. I grunne bukter med næringsrikt vann kan det forekomme eksemplarer med størrelse på opptil én kvadratmeter.

Systematikk

Havsalat er en samlebetegnelse for flere arter i slekten Ulva. Bladene er gule til mørkegrønne, mer eller mindre uregelmessig formede, med og uten hull. Bladene kan bli opptil 20–40 centimeter i diameter, noen ganger enda større. Havsalat kan forveksles med grønnhinne, en annen grønn makroalge, men havsalat er tykkere.

Grønnalgen havsalat har fått navnet fordi den minner litt om salat, noe den også kan brukes til.

Levevis

Havsalatens grønne blader har en liten klebeskive som fester seg på steiner og fjell langs kysten, der den blir værende hele livet.

I Sør-Norge kan man finne havsalat hele året, mens den i Nord-Norge bare er å se i de varmere månedene.

Langs kysten forekommer havsalat i to forskjellige livsstadier samtidig. De ser like ut, men den ene er en sporofytt med dobbelt sett av kromosomer og den andre er en gametofytt med ett enkelt sett av kromosomer.

Havsalat kan vokse veldig raskt under gunstige miljøforhold. Når det er mye nitrogen i sjøvannet og tilstrekkelig med lys og varme, kan den doble biomassen i løpet av noen dager. Dette kan noen steder føre til store problemer. Enorme mengder havsalat og andre lignende arter, som tarmgrønske, samler seg i kystområder og på strender. Her blir de liggende og råtne og lukte vondt. For å motvirke dette er det satt i gang tiltak som skal redusere tilførselen av næringsstoffer i kystområdene.

Gjennom målrettet dyrking og pleie er det mulig å utnytte havsalatens høye næringspotensial i Norge.

Bruk

Evolusjonært sett står havsalat nært de plantene vi finner i hagen og på åkeren. Innholdsstoffene ligner på hverandre, og ved hjelp av akvakultur kan det være aktuelt å dyrke havsalat både som mat og fôr.

Fersk havsalat kan være et næringsrikt tillegg til vanlig bladsalat. Havsalat har høyt innhold av både karbohydrater og proteiner, og et næringsinnhold på mer enn 200 kcal per 100 gram biomasse. Havsalaten produserer dessuten samme type stivelse som potet. Man må imidlertid passe på at havsalaten alltid holdes fersk i saltet ferskvann eller sjøvann. Den faller nemlig fort sammen når den tørker ut. Havsalat kan tørkes i ovn ved lav temperatur.

Havsalat brukes som mat i asiatiske land, og algen tilbys som en delikatesse i deler av Europa. I Norge er det foreløpig bare noen få restauranter som bruker havsalat.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

havsalat
Ulva lactuca
Artsdatabanken-ID
106349
GBIF-ID
5273309

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg