Høy, fôrmiddel av engvekster som blir høstet på et forholdsvis sent utviklingstrinn (litt før eller under blomstring) og tørket. Høy er et viktig fôrmiddel for drøvtyggere (storfe, sauer og geiter) og hester.

Tørkingen av høyet skjer på bakken, ved tørking på hesje eller annet tørkestativ eller ved kunstig tørking på låven (låvetørking). Ved låvetørking blir gresset fortørket ute inntil vanninnholdet kommer ned i 40–50 %, og det blir ferdigtørket i låven til 15–20 % ved gjennomblåsing av kaldluft. Ved den vanlige, tradisjonelle høytørking på bakken eller på hesje må også ferskmaterialets vanninnhold på 75–80 % reduseres til 15–20 %, hvorved høyet blir lagringsdyktig. Fordi stengler tørker langsommere enn de finere plantedelene, er moderne slåmaskiner utstyrt med stengelknuser.

Under tørking og lagring reduseres næringsinnholdet ved ånding så lenge plantene er levende, ved smuldring av fine plantedeler, utvasking i regn og ved gjæring dersom høyet er rått ved innkjøring. Ånding og gjæring medfører varmeutvikling. På grunn av høyets gode isolasjonsevne stiger da temperaturen, og de biologiske stoffomsetningene kan gå over til rent kjemiske prosesser: oksidasjon og forbrenning, selvantennelse, med brann til følge. Under gode værforhold utgjør tapene 15–25 % av gressets næringsverdi.

Normale høyavlinger er 700 kg/daa i Sør-Norge og Trøndelag, 500 kg/daa i Nordland og 350 kg/daa i Finnmark og Troms.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.