Gunnar Asplund

Asplund tok artium ved Norra latin i Stockholm i 1904, før han gikk Kungliga Tekniske skolan i Stockholm (KTH) i årene 1905-1909. KTH var i stor grad en teknisk/praktisk utdanning. Elevene fikk derfor et påbygningsår ved den Kungeliga Kunsthögskolan/akademiet. Kritikken mot akademiene og deres tradisjonelle undervisning på begynnelsen av 1900-tallet gjorde seg også gjeldende i Sverige. I semesteret 1910-11 var det i protest mot dette opprettet en privat arkitekturskole ledet av arkitektene Carl Bergsten, Ivar Tengbom, Carl Westman og Ragnar Östberg. Hit søkte Asplund seg og ble kullkamerat med blant annet Sigurd Lewerentz og flere andre unge arkitekter.

Asplund foretok en studiereise til Tyskland i 1910 og en lengre studietur til Italia gjennom Frankrike i 1913-1914. Der fikk han han anledning til å stu­dere klassisk arkitektur, som gjorde dypt inntrykk på ham. Han var assistenlærer ved KTH i 1912-1913 og senere spesiallærer i ornamentikk i årene 1917-1920, samme sted. I samme periode var han redaktør for tidsskriftet Arkitektur.

Hans første arbeid som arkitekt var ved Stockholms byplankontor i 1912 og senere i 1918 for det statlige eiendomsdirektoratet.

Den første konkurransen Asplund ble premiert i var for den svenske kirken i Paris i 1909 hvor han fikk hederlig omtale. I 1912 deltok han i konkurransen om ny realskole i Karlshamn hvor han fikk 1. premie. Han oppførte skolen i en vellykket variasjon over svensk nasjonalromantikk i 1912-1918, og sto også for tilbygget i 1929-1936. Noen år senere skaper Asplund et hovedverk i svensk nyklassisistisk villaarkitektur, Villa Snellmann i 1917-1921. Bankdirektør Snellmanns villa på Djursholm er en smal to etasjes rektangel med en tverrstilt en etasjes kjøkkenfløy. Ornamentikken er sparsom, men utpreget klasssistisk som baldakinen over døren, girlander mellom vinduene og halvbuede vinduer i sokkelen.

Det er samarbeidet med Sigurd Lewerentz (1885-1975) i konkurransen om Skogskyrkegården utenfor Stockholm, som må regnes som Asplunds mest originale verk. De vant konkurransen i 1915. Hovedgrepet var å la skogen bestå og bruke den som kirkegård, med graver mellom trærne. Denne symbiosen med skogen er også artikulert i Skogskapellet, 1918-1928. Kapellet er et lavmælt bygg med et dominerende tak av tre og flis, som ved inngangspartiet er båret av enkle søylerekker. Slik trekker Asplund skogen inn i bygningen og skaper et intimt ute/innerom med referanse til skogen som står tett inntil kapellet. Innvendig oppheves intimiteten i et stort sirkulært overlys omkranset av greske søyler.

Lewerentz og Asplund samarbeidet så om det store Heliga Korsets kapell (skisser 1933). Så inngikk byggherren separat avtale med Asplund om fullføring av kapellet og anlegget, uten Lewerentz’ vitende.

Skogskyrkogården regnes som et fremtredende eksempel på monumental arkitektur på 1900-tallet.

Et annet tidlig og sentralt bygg i Asplunds produksjon var Lister härads tingshus, Sölvesborg i 1917-1921. Bygningen er et tidlig eksempel på nyklassisismen. Det er et enkelt murbygg med bjelkelag i betong. Hovedfasaden er sparsomt dekorert, den nesten overdrevent langstrakte gavlen og den kraftige omramningen rundt inngangspartiet gir et nesten overdrevent/maniert klassisk preg. Hovedfasaden røper ikke at tingsalen er sirkulær, men på bakfasaden krager salen ut som en apside og det første en møter inne i halen er den sirkulære salen. Rotunden er dobbel og inneholder byggets vertikale kommunikasjon. Interiørene er gjennomarbeidet i alt fra dekor, møbler, listverk, beslag, knagger og belysning. Bygget er fredet etter svensk kulturminnelovgivning.

Skandiabiografen i Stockholm (1922-1923) ble innviet 19. september 1923. Skandibiografen fikk en meget original innredning. Publikums omgivelser ble icenesatt inn i en gresk/romersk verden hvor det var referanser både til felttog, fest og fabler. Skandiabiografen var et svært lekent og gjennomarbeidet prosjekt som vakte stor oppsikt da det åpnet. Asplund var ikke alene om alle de malte illusjonene, mange unge kunstnere som senere ble anerkjente bidro, som Hilding Linnqvist, Leander Engström, Alf Munthe, Stig Blomberg, Einar Forseth og Ivar Johnsson.

Samtidig som Asplund arbeidet med Skandiabiografen startet han arbeidet med Stockholm Stadsbibliotek i 1920-1928. Tinghuset i Sölvesborg kan sees som et forstudie til stadsbiblioteket. Biblioteket ligger i krysset Svëavegen og Odengatan i Vasastaden og er en kvadratisk bygningskropp med en midtstilt sylinder/rotunde. Rotunden inneholder utlånsavdelingen, mens tilstøtende rom er lesesaler og studierom. På tross av at det foreligger noen forbilder både fra den danske empirearkitekten CF Hansen og fra de Parisiske tollboder, tegnet av Claude Nicolas Ledoux, Barrière Saint-Martin, Rotonde de la Villette i 1784-1791, er det ingen grunn til å underslå Asplunds originalitet. Statsbiblioteket er på mange måter essensen av den nordiske nyklassisismen. Klare geometriske former, sparsom, men utsøkt dekor, markante farger, gjennomarbeidete allkunstverk med referanser både til svensk og internasjonal klassisisme. I statsbiblioteket har Asplund blant annet brukt egyptiske forlegg med en frise av uforståelige hieroglyfer rundt hele bygget, en referanse til husets innhold og de klassiske forbildene. Omsorgen for detaljene går helt ned til å tegne egne fabeldyr til håndtakene i barnebokavdelingen. I forbindelse med Verdensutstillingen i Paris i 1925 omtalte den britiske arkiktekturkritikeren Philip Morten Sand Asplunds klassisistiske verk som «swedish grace» etter at de ble presentert på verdensutstillingen i Paris i 1925. Stadsbiblioteket er et hovedverk innenfor denne retningen.

Gjennom arbeidet som sjefsarkitekt for Stockholmsutstillingen i 1930 ble Asplund også sett på som fødselshjelperen for funksjonalismen i Sverige og Norden. Utstillingen regnes også som hans virkelig store internasjonale gjennombrudd som arkitekt. Utstillingen ble arrangert på initiativ fra Svensk slöydförening og skulle være en manifestasjon av moderne svensk design innenfor kunsthåndverk, formgivning og arkitektur. Asplunds utstillingsarkitektur var nyskapende; uornamenterte rene flater i jern og glass dannet rammen rundt utstillingens visjon om et nytt samfunn preget av hygiene, rasjonalitet, lys, luft og masseproduksjon av alt fra gjenstander til boliger. Utstillingen ble en stor suksess og gjennom den omfattende boligutstilling ble flere av de unge nye arkitektene presentert for et større publikum, blant annet Sven Markelius og Uno Åhren.

Ved siden av Skogskyrkegården var utvidelsen av Gøteborgs rådhus det prosjektet som fulgte Asplund i lengst tid gjennom karrieren. Han vant konkurransen om utvidelsen i 1913, men prosjektet ble først gjennomført i 1935-37. Det gjennomlevde, som Oslo rådhus, flere stilarter og uttrykk for det stod ferdig. Asplunds bakgrunn fra nyklassisismen synes å gi han riktig metode for å gjennomføre et prosjekt hvor det funksjonalistiske uttrykket ikke blir et oppgjør med det eksisterende, men et bidrag til det. Asplunds tilbygg regnes i dag for et av de beste eksemplene på tilpassingsarkitektur innenfor funksjonalismen.

Asplund var sønn av Frans Otto Asplund og Louise Pettersson. Han ble gift to ganger. Først giftet han seg med Gerda Sellmann i 1918, og deretter med Ingrid Kling i 1934.

Asplund gikk bort 55 år gammel i 1940 og var den første som ble bisatt fra det store Skogskrematoriet på Skogskyrkegården, som han selv hadde tegnet.

• Realskolen i Karlshamn 1912-1918, tilbygg 1929-1936
• Gøteborgs rådhus, om- og tilbyggning, konkurranse 1913, flere forslag endelig utført i 1934-1937
• Selanderska gården, Örnsköldsvik 1913
• Sturegården, Nykøping 1913
• Doktor Ruths villa, Kymmene AB, Kuusankoski, Finland 1914
• Skogskyrkogården, konkurranse med Sigurd Lewerentz 1915, Skogskapellet 1918-1920, Økonomibygg 1922-1924, Krematoriet 1935-1940
• Carl Johansskolan, Gøteborg 1915-1924
• Boliger for AB Ryska Stållinefabriken, Jekaterinoslaw 1916
• Arbeiderboliger, kv Stativet og Tumstocken, Stockholm 1917
• Interiører, Svenska Slöjdföreningens hemutställning 1917
• Villa Snellman, Djursholm 1917-1918
• Statens spannmålslagerhus (arkitektonisk medhjelper for professor Carl Forssell) 1917-1918
• Tisenhults herregård v Katrineholm, restaurering 1917-1918
• Lister härads tingshus, Sølvesborg 1917-1921
• Arbeiderboliger, Tidaholms bruk 1918
• Interiører, Föreningen Verkstadens utställning 1920
• Stockholms stadsbibliotek 1920-1928
• Møbler till enkelte rom i Stockholms stadshus 1921
• Prins Oscar Bernadottes familjegrav, Norra begravningsplatsen, Stockholm 1921
• Skandiabiografen, Stockholm 1922-1923
• Stadsplan for området rundt (i forbindelse med stadsbiblioteket) Observatoriekullen i Stockholm 1923
• Interiør på Parisutställningen 1925
• Admiral Sten Ankarcronas familiegrav, Norra begravningsplatsen, Stockholm 1924-1925
• Restaurant Gillets, Stockholm, innredningsarbeider 1924-1925
• Kirkegård i Oxelösund 1924-1925
• Kirkegård ved Kviberg i Gøteborg 1926
• Kanslirådet Gustav Hjalmar Rettigs familiegrav, Norra begravningsplatsen, Stockholm 1926-1928
• Stadsbiblioteket i Stockholm 1920-1928
• Parken rundt Stadsbiblioteket i Stockholm 1927-1935
• Stockholmsutstillingen 1928-1930
• Nybrogatan 7, Stockholm, ombygging, innredning og møbler for Svenska Slöjdföreningens lokaler 1931
• Bredenbergs varehus, Drottninggatan, Stockholm 1933-1935
• Statens Bakteriologiska Laboratorium, Stockholm 1933-1937
• Sommerhus i Stavsnäs for B Beckstrøm 1934
• Kapell i Oxelösund 1935-1937
• Stennäs, Sorunda, Sødermanland, Asplunds eget sommerhus 1936-1940

• Stockholmsutstillingen
• funksjonalismen

• Caldenby, Claes & Olof Hultin, red.: Asplund, 1985, isbn 91-86050-11-7, Finn boken
• Gustav Holmdahl, Sven Ivar Lind, Kjell Ödeen (red.): Gunnar Asplund arkitekt 1885-1940, Stockholm 1943, ny faksimileutg. 1981