formage

Formagen er et av to hovedavsnitt i drøvtyggernes magesekk. Formagen tjener som opplagskammer slik at inntaket av mat går raskere. Når dyret kviler og tygger drøv, blir maten støtt opp i små klumper og tygget på nytt. Deretter svelges den ned i fordøyelsesmagen.

Drøvtyggernes magesekk er karakteristisk. Den er delt i to hovedavsnitt, formagen og fordøylsesmagen, som begge igjen er delt i to underavsnitt. Dermed har drøvtyggerne fire mager. Formagen tjener dels som opplagskammer. Den gjør det mulig å spise store mengder føde på kort tid uten å sinkes av tidkrevende tygging. I første omgang tygges maten bare nok til at den kan svelges. Den går så ned i den meget vide og rommelige vomma og derfra videre til nettmagen. Hos unge dyr som lever av morsmelk, er formagen lite utviklet.

Både vomma og nettmagen tilhører altså formagen og jobber tett sammen. Her blir maten knadd av muskuløse vegger og gjennomgår en gjæringsprosess ved hjelp av mikroorganismer. Dette bidrar til å bryte ned komplekse materialer, som cellulose. Flere viktige stoffer blir produsert og delvis absorbert i formagen. Nettmagen atskiller store og små fragmenter, de store blir sendt tilbake til vomma. Fra formagen blir føden støtt opp i små klumper gjennom det vide spiserøret for å fintygges. Under fintyggingen (drøvtyggingen) blir føden rikelig blandet med spytt. Den blir da bløt nok til, når den igjen svelges, å passere forbi åpningen til formagen.

Føden fortsetter så gjennom en renne i spiserørets nedre del, bollerennen, og videre ned i magesekkens andre hovedavsnitt – den fordøyende magen. Underavsnittene til denne kalles bladmagen og løypemagen. Bladmagen sørger for fysisk bearbeidelse av maten. Derfra går maten til løypemagen, som har tre typer vev i sine vegger og som lager sur magesaft. Løypemagen er den eneste av de fire magesekkene som har kjertelvev, på samme måte som alle andre pattedyr, så dette er den egentlige magen.

Gresset som drøvtyggerne spiser, inneholder cellulose som hovedkomponent og næringsmiddel. Cellulose er tungt fordøyelig, og drøvtyggerne lager ikke selv fordøyelsesenzymer som kan bryte den ned. Disse produseres av mikroorganismer, bakterier, protozoer (encellede organismer) og sopp, som finnes i store mengder i fordøyelsesmagen.