barnefilm

Pippi Langstrømpe spilt av Inger Nilsson i Olle Hellboms fjernsynsserie.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Barnefilm er film som er laget for barn. Filmer med appell til både barn og voksne kalles gjerne «familiefilmer». I Norge bestemmer Medietilsynet hvilke filmer som passer for barn med hjemmel i lov om film og videogram av 1987 (se filmsensur). Barnefilmen omfattes ellers av flere særtiltak.

Bransjeorganisasjonen Film & Kino har støtteordninger som kommer barnefilmen til gode. Norsk Filmfond har plikt til å legge til rette for barnefilmproduksjon ved tildeling av midler. Norsk Filminstitutt driver opplysningsvirksomhet rettet mot skoleverket med det formål å bedre filmforståelsen blant barn og ungdom. Norsk Filmklubbforbund organiserer cirka 20 barne- og ungdomsfilmklubber.

Historikk

Internasjonal barnefilm

Barn har vært en viktig del av kinopublikummet helt fra filmens barndom. I stumfilm-tiden var barneforestillingene svært populære, og både komikere og westernhelter hadde stor appell. Tegnefilmprodusenten Walt Disney, virksom fra midten av 1920-årene, kan regnes som den første barnefilmskaper. Både kortfilmene, med figurer som Donald Duck og Mikke Mus, og helaftens tegnefilmer basert på klassiske eventyr og annen barnelitteratur, har vært usedvanlig populære over hele verden og gjennom flere generasjoner.

I Storbritannia gjorde produsenten J. Arthur Rank en pionerinnsats da han i 1940-årene startet regulær produksjon av barnefilm gjennom et eget Children's Film Department. Flere av landene i Øst-Europa satset på barnefilm i etterkrigstiden med betydelige resultater, eksempelvis har tsjekkiske dukkefilmer fått vid distribusjon.

Barnefilm i Skandinavia

De skandinaviske landene har en rik barnefilmtradisjon. Alexey Zaitzow Ti gutter og en gjente (1944) må regnes som den første norske barnefilmen. Senere kom Titus Vibe-Müllers Marianne på sykehus (1950), og produksjonen har siden omfattet et bredt spekter, innbefattet Ivo Caprinos Ugler i mosen (1959), Nils-Reinhardt Christensens Stompa & Co. med oppfølgere (1962–67), Espen Thorstensons filmer om Mormor og de åtte ungene (1977, 1979), Grete Salomonsens filmer om Kamilla og tyven (1988, 1989) og Peder Norlunds Ulvesommer (2003).

Fra Sverige bør nevnes filmatiseringene av Astrid Lindgrens bøker, særlig har Olle Hellboms filmer om Pippi Langstrømpe og Emil i Lønneberget hatt stor gjennomslagskraft, både på kino og på TV. Svært populær ble også Tage Danielssons Ronja Røverdatter (1984). I Danmark har Bille August og Nils Malmros skapt betydelige verker innenfor sjangeren, men da gjerne med filmer om barn som kanskje vel så mye er beregnet på et voksent publikum.

Barnefilmens posisjon i dag

De senere år har barne-/familiefilmen stått for en stor andel av besøkstallet på både det norske og utenlandske kinomarkedet. Seks av ti filmer på den norske kinotoppen i 2019 var barnefilmer, og tre av dem var norske produksjoner: Askeladden – I Soria Moria slott, Kaptein Sabeltann og Den Magiske Diamant og Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hald, Odd Heide: Norsk filmbibliografi : litteratur om norsk film og norske filmforhold, 1993 (se emnereg.), isbn 82-12-00100-8, Finn boken
  • Norske barnefilmer: 1950-1992, utg. av Norsk barnefilmnemnd m.fl., 1992, Finn boken
  • Norske barnefilmer: 1992-1994, utg. av Det norske filminsituttet, 1994, isbn 82-90463-48-0, Finn boken
  • Wojcik-Andrews, Ian: Children's films : history, ideology, pedagogy, theory, 2000, isbn 0-8153-3794-9, Finn boken
  • Zeruneith, Ida, red.: Med store øjne : børne- og ungdomsfilm i Norden 1977-1993, 1994, isbn 87-7445-615-6, Finn boken

Kommentarer (2)

skrev Kjersti Lie

Vibe-Müllers film fra 1950 var ikke den første norske barnefilmen. Alexey Zaitzow laget filmen "Ti gutter og en gjente" allerede i 1944. Den var både for barn, og med barn i rollene. Den er godt kjent og omtalt i flere filmografier og filmhistoriske bøker.

svarte Mari Paus

Hei! Takk for innspillet og beklager at det har blitt stående ubesvart. Jeg har oppdatert artikkelen med denne informasjonen nå. Mvh. Mari Paus

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg