Barnefilm, film som er laget for barn. Filmer med appell til både barn og voksne kalles gjerne «familiefilmer». I Norge bestemmer Medietilsynet hvilke filmer som passer for barn med hjemmel i lov om film og videogram av 1987, se filmsensur. Barnefilmen omfattes ellers av flere særtiltak. Film & Kino har støtteordninger som kommer barnefilmen til gode. Norsk Filmfond har plikt til å legge til rette for barnefilmproduksjon ved tildeling av midler. Norsk Filminstitutt driver opplysningsvirksomhet rettet mot skoleverket med det formål å bedre filmforståelsen blant barn og ungdom. Norsk Filmklubbforbund organiserer cirka 35 barne- og ungdomsfilmklubber.

Barn har vært en viktig del av kinopublikummet helt fra filmens barndom. I stumfilm-tiden var barneforestillingene svært populære, og både komikere og westernhelter hadde stor appell. Tegnefilmprodusenten Walt Disney, virksom fra midten av 1920-årene, kan regnes som den første barnefilmskaper. Både kortfilmene, med figurer som Donald Duck og Mikke Mus, og helaftens tegnefilmer basert på klassiske eventyr og annen barnelitteratur, har vært usedvanlig populære over hele verden og gjennom flere generasjoner.

I Storbritannia gjorde produsenten J. Arthur Rank en pionerinnsats da han i 1940-årene startet regulær produksjon av barnefilm gjennom et eget Children's Film Department. Flere av landene i Øst-Europa satset på barnefilm i etterkrigstiden med betydelige resultater, eksempelvis har tsjekkiske dukkefilmer fått vid distribusjon.

De skandinaviske landene har en rik barnefilmtradisjon. Alexey Zaitzow Ti gutter og en gjente (1944) må regnes som den første norske barnefilmen. Senere kom Titus Vibe-Müllers Marianne på sykehus (1950), og produksjonen har siden omfattet et bredt spekter, innbefattet Ivo Caprinos Ugler i mosen (1959), Nils-Reinhardt Christensens Stompa & Co. med oppfølgere (1962–67), Espen Thorstensons filmer om Mormor og de åtte ungene (1977, 1979), Grete Salomonsens filmer om Kamilla og tyven (1988, 1989) og Peder Norlunds Ulvesommer (2003). Fra Sverige bør nevnes filmatiseringene av Astrid Lindgrens bøker, særlig har Olle Hellboms filmer om Pippi Langstrømpe og Emil i Lønneberget hatt stor gjennomslagskraft, både på kino og på fjernsyn. Svært populær ble også Tage Danielssons Ronja Røverdatter (1984). I Danmark har Bille August og Nils Malmros skapt betydelige verker innenfor sjangeren.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

1. mars 2015 skrev Kjersti Lie

Vibe-Müllers film fra 1950 var ikke den første norske barnefilmen. Alexey Zaitzow laget filmen "Ti gutter og en gjente" allerede i 1944. Den var både for barn, og med barn i rollene. Den er godt kjent og omtalt i flere filmografier og filmhistoriske bøker.

26. april svarte Mari Paus

Hei! Takk for innspillet og beklager at det har blitt stående ubesvart. Jeg har oppdatert artikkelen med denne informasjonen nå. Mvh. Mari Paus

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.