Tor – i norrøn mytologi – Store norske leksikon

Tors kamp mot jotnene. Maleri av Mårten Eskil Winge (1825–1896).

Tor med hammeren

Av Mårten Eskil Winge/Nationalmuseet, Stockholm.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Tor er en av æsene, gudene i norrøn mytologi, og kanskje den mest kjente. Han er æsen for naturkrefter, særlig torden, for styrke og for fruktbarhet. Tor har et ukontrollert temperament, men han er nok ikke av de klokeste. Han er umåtelig sterk og har alltid med seg hammeren sin, Mjølner. Tor redder stadig æsene ut av kniper og beskytter dem mot jotnene. Mange av fortellingene i norrøn mytologi handler om Tors evige kamp mot kaosmaktene.

Faktaboks

Etymologi: angelsaksisk Þunor, gammelhøytysk Donar
Også kjent som: norrønt Þórr

Tor er sønn av Odin og jotunkvinnen Jord også kalt Fjorgyn og Lodyn. Han er gift med Siv, sammen med henne har han datteren Trud, som betyr styrke og han er stefar til Sivs sønn Ull. Tor har også sønnen Mode som betyr mot og sinne, og med jotunkvinnen Jarnsaksa har han sønnen Magne, som betyr kraft. Tor holder til i Hallen Bilskirne som har 540 rom og ligger på sletten Trudvang.

Mjølner

Mange utøvere av norrøn religion bar små amuletter av torshammere som smykker rundt halsen. De kunne være laget av mange ulike materialer. Denne er laget av sølv og funnet ved Kaupang i Vestfold.

Torshammer i sølv fra kaupang

Av © 2018 Kulturhistorisk museum, UiO / Eirik Irgens Johnsen/© 2018 Kulturhistorisk museum, UiO .

Lisens: CC BY SA 4.0

Tor er uadskillelig fra våpenet sitt, hammeren Mjølner. Den ble gitt som gave til æsene etter et veddemål som Loke satte i gang. Det var dvergene Brokk og Sindre som smidde Mjølner. Loke, som var redd for å tape veddemålet, forstyrret dvergene under arbeidet, slik at skaftet ble litt for kort.

Mjølner er et fantastisk våpen som Tor bruker for å beskytte æsene mot kaoskreftene. Tor treffer alltid det han sikter på når han kaster hammeren, og den kommer alltid tilbake til ham. Tor kan også gjøre Mjølner så liten han vil. For å kunne holde Mjølner har Tor jernhansker, og han har et belte kalt Megingjord, som gjør ham enda sterkere.

Ake-Tor

Et av Tors mange navn er Ake-Tor. Dette navnet har han fått fordi han ofte kjører over himmelen i en vogn trukket av de to geitebukkene Tanngnjost og Tanngrisne. Mytene forteller at torden og lyn oppstår når Tor kjører med vognen.

Den ene av de to geitebukkene er halt. Det skjedde en gang Tor var på reise og overnattet på en liten gård. Tors to bukker kan slaktes og spises og bli levende når beina blir lagt uskadde tilbake i skinnet, så Tor bød på middag for alle. Sønnen på gården knuste en av knoklene mens han spiste, for å få ut margen, og derfor ble en av geitene halt. Som betaling for skaden ble gutten Tjalve og søsteren hans Roskva tjenere hos Tor, og de fulgte ham på mange reiser.

Tor reiser ikke alltid med vognen. Ofte går han til fots, og når æsene samles til råd under Yggdrasil, går han direkte over strie elver uten å bruke brua Bifrost som de andre æsene.

Tor i mytene

Det finnes mange myter med Tor i hovedrollen. De handler i bunn og grunn om Tors kamp mot forskjellige kaoskrefter. Selv om mytene har alvorlige temaer, har de også en humoristisk tone som nok har bidratt til deres popularitet.

Tor i brudekjole

I eddadiktet Trymskvadet fortelles det at jotnen Trym har stjålet Mjølner. Det er en katastrofe for æsene, for uten Mjølner kan ikke Tor forsvare Midtgård og Åsgård mot jotnene. Tryms krav for å gi hammeren tilbake til æsene er at Frøya gifter seg med ham. Det nekter Frøya blankt. Løsningen blir at Tor kler seg ut som Frøya og tar hennes berømte smykke Brisingamen på. Han kler seg også i brudekjole med slør så ingen kan se hvem han er, før det er for sent.

Under bryllupsfesten hos jotnene i Jotunheimen er det like før Tor røper seg når han forsyner seg så grådig av festmaten at han nesten spiser opp alt. Trym vil ha ett kyss av sin vakre brud, men Tor krever å få hammeren først. Da han får den, dreper han både Trym og alle jotnene i hallen.

Tor på fisketur

Fortellingen om da Tor nesten fanget Midgardsormen, er fortalt i flere dikt, blant annet i Hymeskvadet, og er motiv på flere billedsteiner.

Tor er på reise forkledd som en ung gutt og kommer en kveld til jotnen Hyme. Om morgenen skal Hyme ut for å fiske, og Tor vil gjerne bli med, men Hyme tror det blir for kaldt og tøft for den unge gutten. Det provoserer Tor, og han gjør seg klar til å være med. Han river hodet av Hymes største okse for å bruke det som agn.

I båten tar Tor årene og ror lenger og lenger ut over sjøen. Hyme blir redd, men Tor ror bare enda lenger ut. Endelig, langt ute på havet, stanser Tor, setter oksehodet på en diger krok festet til et tau, og slipper det ut. Midgardsormen, som ligger der ved utkanten av havet, biter straks over åtet og blir sittende fast på kroken.

Det blir en forrykende drakamp mellom Tor og Midgardsormen. Tor spenner imot så kraftig at beina hans går gjennom bunnen av båten, og han blir stående på havets bunn. Tor klarer å trekke opp Midgardsormen så hodet kommer over båtripa, og de to stirrer stygt på hverandre. Da blir Hyme redd og kutter tauet med kniven sin slik at Midgardsormen slipper løs og glir tilbake i havet. Tor blir rasende og dreper Hyme før han vasser irritert i land.

Tor og ragnarok

Når ragnarok kommer, skal Tor og Midgardsormen møtes igjen, og da dreper de hverandre. Tors to sønner, Magne og Mode, er blant de få som overlever ragnarok, og de bringer Mjølner med til den nye verden på Idavollen.

Tor i kildene

Tor var en populær gud og ble mye dyrket både i Skandinavia og i det store området hvor vikingene ferdes og tok med seg sin tro og sine ritualer. Sporene av dette finner vi flere ulike typer kildematerialer:

I arkeologisk materiale finnes både små figurer, torshammere og støpeformer til produksjon av amuletter.
Tor nevnes på runesteiner, og scener fra myter han er med i, er avbildet på billedsteiner.
Navnet Tor inngår i en mengde stedsnavn og personnavn.
Tor er sentral i mange av de kjente mytene i norrøn mytologi. De fleste av disse er samlet i Snorres edda. Oftest dreier temaet seg om Tors kamp mot kaoskrefter som jotnene.
I dag finner vi spor etter Tors fremtredende plass i den norrøne mytologien i navnet på ukedagen torsdag.

Tor i populærkulturen

Den sterke og litt korttenkte Tor som løser problemer med rå styrke framfor kløkt, har vært dyrket i vikingtiden. Men også i dag fascinerer Tor, og han er mye brukt i underholdning og populærkultur hvor vi møter en gammel gud i ny drakt.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Holtsmark, Anne: Norrøn mytologi: tro og myter i vikingtiden, 1970.
Lind Idar, Norrøn mytologi fra A til Å. Oslo 2007.ISBN978-82.521-6564-7
Munch P.A. Norrøne gude- og heltesagn 1840- revidert utgave ved Anne Holtsmark 1981.
Snorri, Sturluson, Edda. Red. Björn Jónasson. Oversatt av Anne Holtsmark og Per Roald Landrø. Reykjavik 2003.
Steinsland, Gro: Norrøn religion : myter, riter, samfunn, 2005, isbn 82-530-2607-2

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norrøn religion

Ellen Marie Næss

Universitetet i Oslo