Beowulf, gammelt engelsk heltedikt, skrevet ca. 750 eller tidligere (dateringen er meget omstridt), bevart i et håndskrift fra ca. 1000, nå i British Library. Det er det lengste dikt vi kjenner i gammelgermansk allittererende versemål, og er skrevet av en lærd geistlig på grunnlag av eldre, kortere dikt, vesentlig av østnordisk opprinnelse. Sagnene kan være kommet til England med de angelsaksiske erobrerne.

Diktet uttrykker implisitt et kristent syn på en hedensk fortid, og priser den gamle heltemoralen, selv om det finner den utilstrekkelig i nådetiden. Den danske kongen Hroðgar i hallen Heorut blir stadig hjemsøkt av et uhyre ved navn Grendel, som dreper hans menn og er uovervinnelig med våpen. Beowulf kommer til hjelp fra Gautland (i nåtidens Sverige) og dreper først Grendel og så Grendels mor, som er enda farligere. Beowulf blir konge over gautene, men faller i kamp mot en drake. Inn i fortellingen er det flettet episoder av mer historisk stoff, som gjenspeiler kriger mellom gauter og svear, daner og hadubarder på 400- og 500-tallet.

Diktet er oversatt til moderne engelsk av Seamus Heaney (1999), til nynorsk av Henrik Rytter (1921) og til bokmål (prosa) av Jan W. Dietrichson (1976).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.