Sigurdkvadene er heltedikt om Sigurd Fåvnesbane (Sigurðr Fáfnisbani) i Den eldre Edda. Fremstillingen veksler mellom dikt og prosa.
Det er usikkert når disse diktene ble til. De kan stamme fra en muntlig fortellertradisjon fra så langt tilbake som 700-tallet evt., men de ble først nedskrevet på 1200-tallet. Det samme sagnstoffet finner man også i Nibelungenlied fra rundt 1200.
Kvadene står oftest uten titler i håndskriftene. Mange av titlene er laget av utgivere og oversettere i nyere tid.
Om Sinfjotles død er en prosainnledning til kvadene. Her fortelles det om Sigurds far, Sigmund Volsungsson, og hvordan Sinfjotle, Sigurds eldste bror, dør.
Sigerdrivamål er i virkeligheten bruddstykker av flere kvad. Det forteller om gullskatten og drapet på brødrene Fåvne og Regin. Sigurd møter deretter valkyrjen Sigrdriva, som gir ham gode råd. Så mangler det flere blad i håndskriftet, men vi får en indikasjon på innholdet i Volsungesagaen (Vǫlsunga saga).
Brott av et Sigurdkvad er slutten på det kvadet som kommer etter bladene som mangler i håndskriftet, og derfor har det fått denne tittelen. Diktet handler om Gjukungenes svik og drapet på Sigurd.
Tittelen (Sigurðarkviða hín skamma), som står i håndskriftet det er overlevert i, indikerer at det har eksistert et langt Sigurdkvad, kanskje fra de tapte bladene. Det forteller også om Sigurds død, men sett gjennom Brynhilds øyne.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.