Sigurdkvadene, heltedikt om Sigurd Fåvnesbane (Sigurðr Fáfnisbani) i Den eldre Edda, samme sagnstoff som man også finner i Nibelungenlied. Fremstillingen veksler mellom prosa og dikt. Inndelingen med titler slik den fremstår i oversettelsene, følger en utgiverkonvensjon som ikke har sitt grunnlag i håndskriftet.

Om Sinfjotles død er en prosainnledning til kvadene. Her fortelles det om Sigurds far, Sigmund Volsungsson, og hvordan Sinfjotle, Sigurds eldste bror, dør.

Gripesspå er en oversikt over Sigurds liv, formet som en spådom av Gripe, Sigurds onkel.. Diktet regnes for å tilhøre Edda-diktenes yngre sjikt.

Reginsmål forteller historien om gullskatten, boten som gudene må betale for et vådedrap. Regin smir sverdet Gram til Sigurd. Med dette skal Sigurd drepe Fåvne, Regins bror, som har tatt ormeham og vokter skatten.

Fåvnesmål handler om drapet på Fåvne som gir Sigurd tilnavnet Fåvnesbane. Sigurd får blod fra Fåvnes hjerte på fingeren, deretter på tungen, og kan plutselig forstå det fuglene kvitrer. De kan bla. fortelle om valkyrjen Sigerdriva.

Sigerdrivamål er i virkeligheten bruddstykker av flere kvad. Det forteller om gullskatten og drapet på brødrene Fåvne og Regin. Sigurd møter deretter valkyrjen Sigrdriva, som gir ham gode råd. Deretter mangler flere blad i håndskriftet, men en indikasjon på innholdet får man på grunnlag av Volsungesagaen (Vǫlsunga saga).

Brott av et Sigurdkvad er slutten på det kvadet som kommer etter lakunen og har fått tittelen av denne grunn. Diktet handler om Gjukungenes svik og drapet på Sigurd.

Det korte Sigurdkvadet — tittelen indikerer at det har eksistert et langt Sigurdkvad, kanskje fra de tapte bladene — forteller også om Sigurds død, men gjennom Brynhilds øyne.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.