Flamme, dannes når to gasser reagerer med hverandre under utvikling av lys- og varmestråling. Vanlig er gassers reaksjon med oksygen. Men hydrogen kan f.eks. også brenne med flamme i klor, og omvendt kan både oksygen og klor brenne med flamme i en hydrogenatmosfære. Lyset skyldes som regel glødende, faste partikler, særlig av karbon.

En lysende flamme, f.eks. på et stearinlys, består av flere soner. Innerste sone er en ikke lysende, kald kjerne med gass. Utenom denne sonen er det en sterkt lysende sone hvor en ufullstendig forbrenning foregår, og hvor utskilte karbonpartikler gløder. Ytterst er en svakt lysende kappe hvor rikelig lufttilgang sørger for en fullstendig forbrenning. Flammen har høyest temperatur i toppen av denne kappen.

Ved gass til oppvarming sørger man for passende lufttilgang i tilførselsledningen til brenneren så den lysende sonen som soter, reduseres mest mulig. Anvendes gass til belysning, bruker man en ikke-lysende flamme, som brenner med så høy temperatur at den får et nett av metalloksider (auerstrømpe) til å gløde og sende ut kraftig lys. Faste legemer som jern, kull o.a. brenner uten flamme bare med glødning. Når man likevel kan iaktta en flamme ved forbrenning av f.eks. steinkull, skyldes det at kullet ved oppheting avgir brennbare gassarter. En flamme med atomært hydrogen har meget høy temperatur og anvendes i teknikken bl.a. til sveising.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.