sprinkleranlegg

Sprinkleranlegg er en type overrislingsanlegg. Det finnes en rekke forskjellige varianter. Valg av type avhenger av type brannrisiko, forventet hastighet på brannutvikingen, valgt maksimalt areal som skal kunne brenne, om anlegget er utendørs eller innendørs, og graden av fare for vannskader.

Eksempler på ulike typer sprinkleranlegg:

• Våtrørsanlegg, der hele eller deler av rørnettet til sprinkleranlegget er fylt med væske.
• Tørrørsanlegg, der hele eller deler av rørnettet til sprinkleranlegget er fylt med luft eller unbrennbar gass under trykk. Tørrørsanlegg benyttes kun der temperaturene er slik at det ikke er forsvarlig å benytte vannfylte rør.
• Fasadesprinkleranlegg, der hensikten å hindre brannsmitte fra nærliggende bygning, eller å hindre at brann i et nivå sprer seg til et høyere nivå.
• Punktsprinkler, der ett eller et lite antall sprinklerhoder dekker et særskilt risikofylt eller sårbart område som for eksempel et varmt sted i en produksjonsprosess, i et område med særskilt stor sannsynlighet for antennelse, eller hvor brannfarlige kjemiske prosesser foregår.
• Preaction-anlegg er et sprinkleranlegg der alarmventilen åpnes ved hjelp av et uavhengig deteksjonsanlegg. Deteksjonsanlegget er gjerne slik at to detektorer må gå i alarm for at sprinklerventilene skal åpnes. Hensikten med denne typen anlegg er få vannet raskt fram, samtidig som man er sikret mot uønsket utløsning.
• Vanntåkeanlegg, der 90 prosent av dråpene har en diameter mindre enn 1000 mikrometer (1 mm), målt i den groveste delen av dråpedusjen. Vanntåke er en oversettelse av det engelske begrepet watermist.
• Delugeanlegg er enten en selvstendig installasjon eller et tilknyttet delanlegg, forsynt med åpne sprinklerhoder eller spraydyser tilknyttet delugeventil eller et flerfunksjons styringsarrangement, som medfører at alle hodene leverer vann når anlegget utløses. Deluge kommer av av fransk for flom. Dette er altså et «flomanlegg».
• Alternerende sprinkleranlegg, der rørnettet etter valg, fylles enten med vann, luft eller ubrennbar gass, avhengig av omgivelsestemperaturen, slik at det fungerer som tørt anlegg i vinterperioden og vått anlegg i sommerperioden.

Vannet fra et sprinkleranlegg spres via spesielle dyser som kalles sprinklerhoder. Hodene kan monteres på ulike måter, og kan ha forskjellige spredemønster.

De vanligste sprinkleranleggene utløses direkte av varmefølere i sprinklerhodene, oftest ved 70 °C. Sprinkleranlegg kan også utløses manuelt ved å åpne sprinklerventilen, eller indirekte ved hjelp av elektronikk («preaction-anlegg»), eller manuelt ved at en ventil åpnes.

Vannbehov og utløsingsmåte bestemmes etter en vurdering av brannrisikoen. Vannbehovet eller vanntettheten, er antall liter slokkevann som tilføres brannsonen per kvadratmeter og minutt, og inngår som en parameter i beregningsgrunnlaget for sprinkleranlegg. Enheten er vanligvis mm/min.

Arealet det enkelte sprinklerhodet i et sprinkleranlegg skal forsyne med slokkevann, inngår som en parameter i sprinkleranleggets konstruksjon og beregningsgrunnlag. Et vanlig sprinklerhode dekker cirka 3×3 meter gulvflate.

• brann
• brannvern
• overrislingsanlegg