Teppet dateres til mellom 1066, tidspunktet for slaget ved Hastings, og cirka 1077, tidspunktet for innvielsen av katedralen Notre Dame de Bayeux. Det har vært antatt at dronning Mathilde broderte teppet, men med tanke på arbeidsmengden er dette lite sannsynlig, ettersom de samtidig etablerte hoff i England. Et annet punkt som peker bort fra dronning Mathilde er materialvalget. En dronning, som hadde tilgang på gulltråd og edelstener, ville mest trolig valgt dette fremfor ull og lin i fremstillingen av ektemannens stordåd. Stadig flere historikere heller derfor til at kongens halvbror, biskop Odo av Bayeux, bestilte teppet. Mest sannsynlig ble teppet brukt som propaganda for å fremheve enkeltpersoner i historien om invasjonen av England. Biskop Odo figurerer i flere av tablåene. I tillegg hadde han god kontakt med flere engelske nonnekloster som hadde kunnskapen som trengtes for å utføre et slikt arbeid. Også enken etter kong Edvard, Edith, har vært nevnt som delaktig i utførelsen av arbeidet. I tillegg til å være Edvards enke var hun søster av Harald og venn av Vilhelm og bodde i perioder i et av de klostrene som er kjent for å beherske stilen opus anglicanum.
Teppet beskrives første gang i et inventarium fra Bayeux-katedralen i 1476 og det fremgår av teksten at teppet henges opp fjorten dager hver år for å minnes slaget ved Hastings. Det finnes referanser til et brodert veggteppe i tidligere arveskifter og forskere antar det er dette teppet som nevnes i 1476. I en tid hvor de færreste kunne lese, var en slik fremstilling av historien viktig propaganda og man kan se på bayeuxteppet som en tidlig tegneserie. Ved å utstille teppet en kort periode hvert år ble magien bevart og antall besøkende til katedralen holdt seg stabilt.
De neste århundrene befant teppet seg fremdeles i Bayeux, men dukker ikke opp i historien igjen før under religionsopprørene på 1500-tallet. Luthers tilhengere brøt seg inn i kirker både i Frankrike og Europa for øvrig og ranet og plyndret. Også katedralen i Bayeux ble utsatt for vandalisme og store verdier ble enten stjålet eller ødelagt. Her spiller materialvalget i bayeuxteppet en viktig rolle med tanke på bevaring for ettertiden: Et arbeid utført med gull og edelstener ville mest sannsynlig blitt demontert og tapt for alltid.
Etter religionsopprørene ble bayeuxteppet pakket ned i en kiste, hvor det ble oppbevart frem til den franske revolusjon. Opprørerne erklærte det for å være offentlig eiendom og konfiskerte det med tanke om å bruke det som dekke over militære vogner. Imidlertid ble det reddet av en lokal advokat som gjemte det i sitt eget hjem til revolusjonen var over. Etter revolusjonen overrakte han det til byen Bayeux for trygg oppbevaring.
Historien om det broderte teppet hadde på denne tiden blitt stadig mer kjent både i Frankrike og England, og stadig flere ønsket å se mesterverket. Keiser Napoleon Bonaparte fikk teppet fraktet til Paris, hvor det ble utstilt i Musée Napoléon (dagens Louvre). Napoleon brukte teppet for å trekke sterke linjer mellom Vilhelm Erobreren og seg selv og som propaganda i forbindelse med sin planlagte invasjon av England. Da invasjonen ikke ble noe av, ble teppet returnert til Bayeux. Napoleon var kjent for sjelden eller aldri å returnere noe av det han lånte, så gleden var stor da byen fikk teppet tilbake.
På denne tiden ble teppet montert opp på en mekanisme med to ruller, hvor interesserte kunne sveive teppet fram og tilbake for å se de ulike motivene på nært hold. Bayeuxteppet hadde på denne tiden blitt en turistattraksjon, og da John Murray III i 1843 utgav sin håndbok for reisende i Frankrike, var teppet inkludert på ruten Caen til Cherbourg. Charles Dickens var imidlertid ikke imponert, og kalte det et amatørmessig arbeid.
Under andre verdenskrig ønsket Adolf Hitler å bruke teppet i propagandaøyemed, for å bevise at England var skjebnebestemt å bli invadert fra Frankrike. Imidlertid var det sterk fransk motstand mot dette, og utallige brev gikk fram og tilbake for å kartlegge hvem som skulle dekke bensinutgiftene. I et land preget av krig og rasjonering ble dette en effektiv trenering av prosjektet, og teppet ankom ikke Paris før i 1944. Det ble da utstilt i Louvre en kort periode, før det igjen ble pakket ned. Heinrich Himmler ønsket å frakte teppet til Berlin, ettersom han så det som viktig for den strålende og kulturelle germanske historie. Heldigvis ble heller ikke dette noe av, og teppet forble i Frankrike.
Siden 1983 har teppet vært permanent utstilt i Bayeux, i Musée de la Tapisserie de Bayeux, med nærmere en halv million besøkende hvert år. I 2007 ble teppet oppført på UNESCOs verdensarvliste som et viktig kulturminne av internasjonal betydning.
I 2018 annonserte Frankrikes president Emmanuel Macron at teppet skal lånes ut til England og stilles ut ved British museum i London. Dette ville bli første gang teppet forlater fransk jord på 950 år. Hvis teppet er i en tilstand som gjør utlån mulig, vil det skje mens det bygges et nytt museum i Bayeux.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.