Vilhelm 1 Erobreren

Faktaboks

Vilhelm 1 Erobreren
Vilhelm I Erobreren,Vilhelm Bastard, Vilhelm 2 av Normandie, engelsk William the Conqueror
Født
1027
Død
9. september 1087
Levetid - kommentar
omtrentlig fødselsår
omtrentlig fødselsår
Engelsk mynt fra Vilhelm 1s tid som konge.
av . Falt i det fri (Public domain)

Vilhelms erobring av England er fremstilt på det 70 meter lange Bayeux-teppet, som ble laget kort tid etter slaget ved Hastings. Denne scenen viser Vilhelm (i midten) sammen med hans to halvbrødre, Odo og Robert.

Vilhelm Erobreren av . Falt i det fri (Public domain)

Vilhelm 1 Erobreren var hertug av Normandie i 1035–1087 og konge av England i 1066–1087. Han var en uekte sønn av hertug Robert 1 av Normandie, og ble derfor ofte kalt Vilhelm Bastard.

Vilhelm ble konge av England da han slo Harald Godwinson i slaget ved Hastings i 1066. Vilhelms seier var et viktig skille i engelsk historie. Det skandinaviske innslaget i engelsk samfunnsliv kom i bakgrunnen, landet ble føydalisert og utviklingen de neste århundrer nært knyttet til Frankrike.

Vilhelm var gift med Matilda av Flandern og parets sønner var Robert 2 av Normandie, Vilhelm 2 og Henrik 1.

Engelsk tronfølger

Vilhelm beskyttet hertugdømmet mot den franske kongen og bygde Normandie ut til stormakt. Den engelske kongen Edvard Bekjenneren, som var sønn av Vilhelms grandtante Emma, skal ifølge enkelte kilder ha godkjent Vilhelm som tronfølger i 1051, men Edvards svoger Harald Godwinson hadde blitt valgt til konge av det engelske aristokratiet etter at Edvard ifølge andre kilder hadde utpekt ham på dødsleiet.

Kronet til konge

Høsten 1066 dro Vilhelm over Kanalen og slo Harald Godwinson i det berømte slaget ved Hastings, som sto 14. oktober 1066.

Første juledag samme år ble Vilhelm kronet i Westminster Abbey av erkebiskop Ealdred av York. Normalt ville en engelsk konge ha blitt kronet av erkebiskopen av Canterbury, men ettersom daværende erkebiskop Stigand var en relativt kontroversiell figur, ville ikke Vilhelm risikere kroningens legitimitet ved å la Stigand utføre den.

Konsolidering av riket

Selv om Vilhelm ble kronet til konge av England, møtte han imidlertid fortsatt mye motstand i England, spesielt fra York og Northumbria, og først etter seks til sju år var han ubestridt konge.

Han måtte deretter forsvare sitt rike mot danske og skotske invasjonsforsøk samt mot opprør fra normanniske aristokrater. Vilhelm plasserte sine franske følgesvenner rundt om i engelske len. Han krevde også lens-ed av undervasallene og satte dermed den engelske kongemakt i en særstilling. Vilhelm sørget også for at vasallenes eiendommer lå spredt.

Vilhelm lot alt jordegods, kveg og skatteskyld registrere i Domesday Book (1086), som er en enestående historisk kilde.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bartlett, Robert (2000). England Under the Norman and Angevin Kings 1075-1225. Oxford: Clarendon Press.
  • Bates, David (2004/2011). William I (1027/8–1087). Oxford Dictionary of National Biography. Oxford: Oxford University Press.
  • Bates, David (2016). William the Conqueror. New Haven: Yale University Press.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg