plantefarging

Plantefarging er den eldste kjente fargeteknikken som er blitt brukt på tekstiler. Fargestoffer kan utvinnes av mange forskjellige planter, og i noen tilfeller også av dyr, for eksempel skjoldlus og snegler. Fargestoffet finnes i forskjellige deler av planten, i blader, blomster, bark eller røtter. I tropene vokser det også trearter der fargestoffet finnes i selve veden.

Plantefarger brukes til farging av naturfibre, av disse er ull, silke og lin de viktigste. Da de syntetiske fargestoffene begynte å komme i siste halvdel av 1800-tallet, ble bruken av plantefargene sterkt redusert. I dag brukes plantefarger først og fremst til prydtekstiler.

Plantefargestoffer er, med unntak av indigo, løselige i vann. For å få fargestoffet til å feste seg til tekstilfiberen er det vanligvis nødvendig også med et beisemiddel. Dette kan være forskjellige metallforbindelser, mest brukt er kaliumaluminiumsulfat (alun).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg