allemannsretten

I utmark har allmenheten fri ferdsel til fots og på ski.
Av /Statskog SF.
Lisens: CC BY NC 2.0
Allemannsretten sikrer fri ferdsel i naturen - uavhengig av hvem som eier grunnen.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Allemannsretten er en samlebetegnelse på rettigheter alle og enhver i Norge har til å benytte naturen, uavhengig av hvem som eier grunnen. Allemannsretten har begrenset rekkevidde og innebærer en rekke plikter.

Allemannsretten består av tre hovedelementer:

  1. ferdselsretten
  2. oppholdsretten
  3. høstingsretten

Turer i skogen og på fjellet, til fots og på ski, bading, telting, ankring av båt, høsting av ville bær og blomster og fritidsfiske i sjøen er eksempler på slike rettigheter. Allemannsrettighetene gjelder hovedsakelig i utmark.

Allemannsretten har eksistert i Norge i lang tid, og var tidligere uskrevne sedvanerettslige regler. I dag er reglene om allemannsretten i det vesentlige nedfelt i friluftsloven, som kom i 1957. Flere andre lover berører også allemannsretten, blant annet vannressursloven. Det finnes mange unntak, ofte lokalt, som er forankret i andre lover.

Allemannsrettens hovedregel gjelder ferdsel, og følger av friluftsloven § 2, som sier at: «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.» Sykling og ridning er som hovedregel bare tillatt på veier og stier i utmark.

Retten til opphold i naturen er noe mer begrenset enn ferdselsretten. Telt må ikke settes opp så nær bebyggelse at det forstyrrer beboernes fred (§ 9). Eventuelle begrensninger går foran de generelle hovedreglene.

Det følger av friluftsloven § 19 at allemannsretten gjelder med de begrensningene som følger av annen lovgivning.

Allemannsrett i andre land

Telt må ikke settes opp så nær bebyggelse at det forstyrrer beboernes fred (§ 9). Eventuelle begrensninger går foran de generelle hovedreglene.

allemannsretten
Av /NTNU.
Lisens: CC BY SA 3.0

Også andre land har en allemannsrett og en turkultur, men den norske allemannsretten gir de mest vidtrekkende rettighetene for befolkningen.

I de andre nordiske landene har Sverige og Finland en uskreven sedvanerett som tilsvarer de norske reglene. På Island er allemannsretten tatt inn i naturvernloven. I Danmark er det ingen allemannsrett men regler om lovlig ferdsel på strender og i utmark. I Storbritannia er ti prosent av landet avsatt som «open access land» der vandrende har fri adgang utenfor stiene, og har i tillegg et sammenhengende nett av ferdselsårer åpent for befolkningen. Naturvernloven i Tyskland gir befolkningen rett til fri ferdsel på veier i ubebygde områder og i skogene. I USA er retten til ferdsel og opphold i utmark stort sett avgrenset til nasjonalparkene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Reusch, Marianne (2016). Friluftsloven med kommentarer. (Finn boken)
  • Reusch, Marianne (2012). Allemannsretten – friluftslivets rettsgrunnlag. (Finn boken)
  • Falkanger, Thor og Aage Falkanger (2016). Tingsrett, 8. utg. (Finn boken)
  • Backer, Inge Lorange: «Allemannsretten i dag», Lov og rett (2007), 451–470
  • Falkanger, Thor: «Allemannsrett» i Lov og rett (1999), 170–83
  • Swang, Ole (1992). Lov og rett i utmark, 2. utg. (Les boken hos Nationalbiblioteket)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg