Allemannsretten sikrer fri ferdsel i naturen - uavhengig av hvem som eier grunnen.

Marianne Reusch. begrenset

Allemannsretten er betegnelsen på rettigheter alle har til å benytte naturen, uavhengig av hvem som eier grunnen.

Allemannsretten består av tre hovedelementer: ferdselsretten, oppholdsretten og høstingsretten. Turer i skogen og på fjellet, til fots og på ski, bading, telting, ankring av båt, høsting av ville bær og blomster og fritidsfiske i sjøen er eksempler på slike rettigheter. Allemannsrettighetene gjelder hovedsakelig i utmark.

Allemannsretten er i det vesentlige nedfelt i friluftsloven, samt i vannressursloven. Det finnes mange unntak, ofte på lokalt plan, som er forankret i andre lover. Allemannsrettens hovedregel gjelder ferdsel, og følger av friluftsloven § 2 som sier at: «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.» Sykling og ridning er som hovedregel bare tillatt på veier og stier i utmark. Retten til opphold i naturen er noe mer begrenset enn ferdselsretten. Telt må ikke settes opp så nær bebyggelse at det forstyrrer beboernes fred (§ 9). Eventuelle begrensninger går foran de generelle hovedreglene. Det følger av friluftsloven § 19 at allemannsretten gjelder med de begrensningene som følger av annen lovgivning.

Friluftsloven: Lov 28. juni 1957 nr. 16 (Lovdata)

  • Reusch, Marianne: Friluftsloven med kommentarer, 2016, (Finn boken).
  • Reusch, Marianne: Allemannsretten – friluftslivets rettsgrunnlag, 2012, Finn boken.
  • Falkanger, Thor og Aage Falkanger: Tingsrett, 8. utg, 2016, Finn boken
  • Backer, Inge Lorange: «Allemannsretten i dag», Lov og rett (2007), 451–470
  • Falkanger, Thor: «Allemannsrett» i Lov og rett (1999), 170–83
  • Swang, Ole: Lov og rett i utmark, 2. utg., 1992. Les boken hos Nationalbiblioteket.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.