Årmenn var i Norge i middelalderen kongelige eller kirkelige ombudsmenn, opprinnelig kongsgårdsforvaltere. Kongens årmenn bestyrte etter en vanlig oppfatning krongodset, hadde påtale- og eksekusjonsmyndighet, oppkrevde skatter, inndrev bøter og forbrutt gods og tok ut nevndemenn til lagtingetBiskopenes årmenn hadde blant annet påtalerett ved kristenrettsbrudd.

Grensen mellom lendmennenes og årmennenes funksjoner var ofte uklar, men årmennene stod med sin rekrutteringsbakgrunn sosialt lavest.

På 1100- og 1200-tallet ble årmennene avløst av sysselmenn

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

31. januar skrev Per Bremnes

Årmenn nevnes en rekke ganger i Diplomatarium Norvegicum og Regesta Norvegica helt opp til 1415.

31. januar svarte Per G. Norseng

Takk for innspillet. For å kunne kommentere dette ordentlig, må jeg se på konteksten som ordet opptrer i. Poenget er at begrepet "årmann" er nokså vidt, betegnelsen ble brukt om representanter for konge, biskop og andre stormenn. At det forekommer også i senmiddelalderen, er ikke rart, men spørsmålet om det da fremdeles brukes om kongens lokale representanter. Det må jeg se på. Uansett er det andre ting ved denne korte artikkelen som kaller på revisjon.

Vennlig hilsen,

Per

5. februar svarte Per Bremnes

Eksempel på biskopens årmann finnes i 1417. Kilde: Regest 1226 og DN IV nr. 803

5. februar svarte Per G. Norseng

Ja, nettopp. Som jeg var inne på, er betegnelsen brukt mye lenger om biskopers og andres lokale representanter enn om kongen årmenn. I det hele tatt trenger artikkelen revisjon.

Vennlig hilsen,

Per

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.