Norsk Elektroteknisk Komité

Norsk Elektroteknisk Komité, selvstendig og nøytral organisasjon opprettet i 1912 som har ansvaret for standardiseringen på det elektrotekniske området i Norge.

Faktaboks

Også kjent som
NEK

Komiteen er sammensatt av representanter for elektrisitetsforsyning, forskning, industri og offentlige etater innenfor det elektrotekniske fagområdet og har utarbeidet en rekke norske normer. NEK arbeider gjennom International Electrotechnical Commission (IEC) og Comité Européen de Normalisation Electrotechnique (CENELEC) for internasjonale og europeiske standarder på dette området.

Virksomheten

I 2012 hadde NEK ti fast ansatte som støtter virksomhetene hos 101 normkomiteer (NK) med i alt 650 eksperter engasjert som medlemmer. Disse ekspertene kommer fra en rekke større og mindre bedrifter og institusjoner i Norge.

Komiteene har ansvar innenfor sine fagområder for normene som NEK utgir. Først og fremst skjer det gjennomgang og formidling av nye internasjonale utkast til standarder, med eventuell tilpassning til norske forhold, men komiteene utarbeider også egne normer (disse er nummerert med NEK-nr, eksempelvis NEK 400).

I 2012 forvaltet NEK en portefølje fra CENELEC på mer enn 6700 europeiske normer og standarder, inkludert en del tekniske publikasjoner. Over to tredjedeler av dette er felles dokumentasjon med IEC, som har utgitt nær 8000 internasjonale publikasjoner inklusive endringsdokumenter. NEK hadde på dette tidspunkt selv utgitt 155 tekniske publikasjoner som i likhet med de ovennevte har staus som Norske Elektrotekniske Normer.

Historie

Grunnleggelsen

Den 24. september 1912 ble det avholdt konstituerende møte i Lokalkomiteen for Norge for Den internationale elektrotekniske kommission med representanter fra tre sentrale organisasjoner:

  • Den norske ingeniør- og arkitektforenings faggruppe for elektroingeniører
  • Norske elektricitetsverkers forening
  • Polyteknisk forenings elektrikergruppe

Utkast til lover ble vedtatt i påfølgende møte 18. november. Av ordlyden fremgikk blant annet at NEK var dannet som norsk underavdeling av Den internasjonale elektrotekniske kommisjonen IEC, og skulle i den egenskap ivareta både NEKs internasjonale oppgaver og behandle særlig norske oppgaver av lignende natur. Videre var det fastslått at «NEK er en selveiende og selvstyrende institusjon som treffer sine avgjørelser ved avstemning mellom sine medlemmer, enten på møter eller ved korrespondanse.»

NEKs sete ble lagt til Kristiania. Styret kunne oppnevne utvalg blant Komitéens medlemmer til å forberede de enkelte saker. I møte 13. mai 1913 ble det opplyst at Norge var registrert som medlemsland nummer 21 i IEC, og at Stortinget hadde bevilget NEK 1000 kroner for budsjettåret 1913-1914.

NEKs virksomhet gjennom årene har gått hånd i hånd med IEC, som på sin side speiler og styres av den tekniske utviklingen.

NOREK og CENELEC

I 1960-årene økte kontakten mellom nasjonalkomiteene i de nordiske landene, og i 1972 gikk Danmark (DEK), Norge (NEK), Sverige (SEK) og Finland (SESKO) sammen og stiftet samarbeidsorganet NOREK (NORdiske Elektrotekniske Komiteer). Island sluttet seg til NOREK i 2001.

Et år etter stiftelsen av NOREK, i 1973, deltok NEK i opprettelsen av CENELEC i Brüssel. NEK var fra første stund en av pådriverne for å få vedtatt det prinsipp at CENELECs harmoniseringsarbeide så langt som mulig skulle baseres på IECs resultater. Dette banet veien for parallell votering i CENELEC og IEC, som nedfelt i den såkalte Dresdenavtalen av 1996. Deltagelsen i CENELEC er forpliktende, og NEK sørger for å ikraftsette resultatene nasjonalt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Knut A Rosvold

Lenken til NEKs nettside var død. Jeg har rettet den og lagt den som forbedringsforslag.

svarte Frode Høyte

Nå er det rettet, takk for hjelpen.mvhFrode Høyte

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg