Norsk Elektroteknisk Komité, en selvstendig og nøytral organisasjon opprettet i 1912 som har ansvaret for standardiseringen på det elektrotekniske området i Norge. NEK er sammensatt av representanter for elektrisitetsforsyning, forskning, industri og offentlige etater innenfor det elektrotekniske fagområdet og har utarbeidet en rekke norske normer. NEK arbeider gjennom International Electrotechnical Commission (IEC) og Comité Européen de Normalisation Electrotechnique (CENELEC) for internasjonale og europeiske standarder på dette området.

Organisasjonen feirer i 2012 sitt 100-års jubileum med 10 fast ansatte medarbeidere som støtter virksomhetene hos 101 normkomiteer (NK) med i alt 650 eksperter engasjert som medlemmer. Disse ekspertene kommer ved inngangen til jubileumsåret fra 225 store så vel som små bedrifter og institusjoner i Norge. Komiteene har ansvar innenfor sine fagområder for normene som NEK utgir. Først og fremst skjer det gjennomgang og formidling av nye internasjonale utkast til standarder, med eventuell tilpassning til norske forhold, men komiteene utarbeider også egne normer (disse er nummerert med NEK-nr, eksempelvis NEK 400). Fagområdene spenner så bredt som fra lamper til roterende elektriske maskiner og endog til nanoteknologi (se lenke til NEKs nettsider på slutten av artikkelen).

Ved 100-års jubileet forvalter NEK på vegne av Norge en portefølje fra CENELEC på mer enn 6700 europeiske normer/standarder, inkludert en del tekniske publikasjoner. Over 2/3 av dette er felles dokumentasjon med IEC, som har utgitt nær 8000 internasjonale publikasjoner inklusive endringsdokumenter. NEK har selv utgitt 155 tekniske publikasjoner som i likhet med de ovennevte har staus som Norske Elektrotekniske Normer. Gjennom året 2011 ble 545 publikasjoner og endringer fra IEC og 471 fra CENELEC ferdigbehandlet hos NEK.

Den 24. september 1912 ble det avholdt konstituerende møte i ”Lokalkomiteen for Norge for Den internationale elektrotekniske kommission” med representanter fra tre sentrale organisasjoner:

  • Den norske ingeniør- og arkitektforenings faggruppe for elektroingeniører
  • Norske elektricitetsverkers forening
  • Polyteknisk forenings elektrikergruppe

Utkast til lover ble vedtatt i påfølgende møte 18. november. Av ordlyden fremgikk blant annet at NEK var dannet som norsk underavdeling av IEC, og skulle i den egenskap ivareta både NEKs internasjonale oppgaver og behandle særlig norske oppgaver av lignende natur. Videre var det fastslått at ”NEK er en selveiende og selvstyrende institusjon som treffer sine avgjørelser ved avstemning mellom sine medlemmer, enten på møter eller ved korrespondanse”. NEKs sete var lagt til ”Kristiania”. Styret kunne oppnevne utvalg blant Komitéens medlemmer til å forberede de enkelte saker. I møte 13. mai 1913 ble det opplyst at Norge var registrert som medlemsland nummer 21 i IEC, og at Stortinget hadde bevilget NEK 1000 kroner for budsjettåret 1913-14.

NEKs virksomhet gjennom årene har gått hånd i hånd med IEC, som på sin side speiler og styres av den tekniske utviklingen. På 1960-tallet økte kontakten mellom Nasjonalkomiteene i de nordiske landene, og i 1972 gikk Danmark (DEK), Norge (NEK), Sverige (SEK) og Finland (SESKO) sammen og stiftet samarbeidsorganet NOREK (NORdiske Elektrotekniske Komiteer). Island sluttet seg til NOREK i 2001. Et år etter stiftelsen av NOREK, i 1973, deltok NEK i opprettelsen av CENELEC i Brüssel. NEK var fra første stund en av pådriverne for å få vedtatt det prinsipp at CENELECs harmoniseringsarbeide så langt som mulig skulle baseres på IECs resultater. Dette banet veien for parallell votering i CENELEC og IEC, som nedfelt i det såkalte Dresden Agreement av 1996. Deltagelsen i CENELEC er forpliktende, og NEK sørger for å ikraftsette resultatene nasjonalt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

24. september 2009 skrev Knut A Rosvold

Lenken til NEKs nettside var død. Jeg har rettet den og lagt den som forbedringsforslag.

24. september 2009 svarte Frode Høyte

Nå er det rettet, takk for hjelpen.

mvh
Frode Høyte

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.