Benådning, ettergivelse eller nedsettelse av idømt eller vedtatt straff.

Benådning meddeles etter Grunnlovens § 20 av Kongen i statsråd (regjeringen). Etter Grunnloven har forbryteren valget om han vil motta Kongens nåde, eller underkaste seg den idømte straff. Ved benådning kan bare selve straffen ettergis eller nedsettes, derimot ikke andre følger av dommen (saksomkostninger, erstatning til den fornærmede, mortifikasjon osv.).

Når det er søkt om benådning, kan fullbyrdelsen av straffen utstå til søknaden er avgjort (straffeprosessloven av 22. mai 1981 § 458). Dette skjer normalt bare når påtalemyndigheten slutter seg til benådningssøknaden, men i særlige tilfelle kan Justisdepartementet beslutte å utsette fullbyrdelsen mens søknaden behandles.

Benådning kan gå ut på at en idømt straff blir gjort betinget på vilkår om at det ikke begås nye straffbare forhold i en toårs periode, og det skjer ikke så sjelden.

Den vanligste begrunnelse for benådning er at den domfelte vurderes som varig soningsudyktig av medisinske årsaker. Benådningsinstituttet regnes imidlertid som en del av maktfordelingsprinsippet i Norge, ved at Kongen (regjeringen) kan benåde en straff ilagt av domstolene der det finnes riktig.

Myndighet til å avslå en benådningssøknad er overlatt til Justisdepartementet. Departementet kan også gi såkalt «for-tiden-avslag», dvs. at søknaden for tiden ikke kan anbefales, men at den endelige behandling av den utsettes i en prøveperiode.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.