Benådning er ettergivelse eller nedsettelse av idømt eller vedtatt straff.

Benådning i Norge

Kongen i statsråd (regjeringen) kan ifølge Grunnlovens § 20 benåde lovbrytere. Lovbryteren får da valget om han vil motta Kongens nåde, eller underkaste seg den idømte straff. Ved benådning kan bare selve straffen ettergis eller nedsettes, ikke andre følger av dommen (saksomkostninger, erstatning til den fornærmede osv.).

Når det er søkt om benådning, kan fullbyrdelsen av straffen utsettes til søknaden er avgjort (straffeprosessloven av 22. mai 1981 § 458). Dette skjer normalt bare når påtalemyndigheten slutter seg til benådningssøknaden, men i særlige tilfelle kan Justisdepartementet også ellers beslutte å utsette fullbyrdelsen mens søknaden behandles.

Et vanlig eksempel på benådning er at en idømt straff blir gjort betinget på vilkår om at lovbryteren ikke begår nye straffbare forhold i en toårs periode.

Den vanligste begrunnelse for benådning er at den domfelte vurderes som varig soningsudyktig av medisinske årsaker. Benådningsinstituttet regnes imidlertid som en del av maktfordelingsprinsippet i Norge, ved at Kongen (regjeringen) kan benåde en straff ilagt av domstolene der det finnes riktig, for eksempel der domstolene måtte ha ilagt en for streng straff etter endrede samfunnssyn eller der det straffbare forhold senere er avkriminalisert.

Myndighet til å avslå en benådningssøknad er overlatt til Justisdepartementet. Departementet kan også gi såkalt «for-tiden-avslag», dvs. at søknaden for tiden ikke kan anbefales, men at den endelige behandling av den utsettes i en prøveperiode.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg