I sterkere grad enn vanlig kom valgkampen til å dreie seg om utenrikspolitikk, med 11. september 2001 og invasjonen av Irak i 2003 som bakteppe. Særlig blant demokratiske velgere var stemningen for Irak-krigen i ferd med å dreie i negativ retning. Tilhengerne av Bush mente farene ved å «skifte hester midtstrøms» tilsa gjenvalg, mens Kerry hevdet at han kunne gjenreise noe av respekten USA måtte ha tapt med angrepet på Irak, og slik få flere land med på å bære de militære byrdene. Han anklaget også Bush for å ha handlet overilt og på sviktende grunnlag da han besluttet å angripe Irak, og mente soldatene led unødvendig under det han kalte «billig-krigføring».
Innenrikspolitikken ble diskutert langs linjene som normalt skiller det demokratiske og det republikanske partiet, der det første i sterkere grad enn det andre ønsker offentlig inngripen i økonomien og sosial omfordeling. Økonomiske nedgangstider tidlig i tiåret hadde ført med seg høyere arbeidsledighet og synkende optimisme sammenliknet med valget i 2000, men demokratene overbeviste ikke tilstrekkelig mange velgere om at dette tilsa et maktskifte.
Kulturelle og religiøse spørsmål knyttet til abort, homofiles rettsstilling og bioteknologi var med på å skille kandidatene, med den republikanske kandidaten som den mest restriktive. Observatører hevdet at delstatlige folkeavstemninger på disse feltene, særlig om forbud mot likekjønnet ekteskap, ville gi Bush drahjelp i mobiliseringen av republikanske sofavelgere, men valgforskningen har ikke kunne bekrefte en slik effekt.
De begrensede endringene i resultatet fra foregående valg kan forstås som et tegn på slitestyrken i de innenrikspolitiske standpunktene både hos partier og velgere.
I den delen av valgkampen som omhandlet personlige egenskaper stilte Kerry med en tilsynelatende fordel i debatten om krig og utenrikssaker. Han var dekorert veteran fra Vietnam-krigen, senere antikrigsaktivist og hadde lang erfaring fra internasjonale spørsmål i Senatet. Bush hadde ingen tilsvarende krigserfaring, og ble ofte minnet om sin tjeneste i Nasjonalgardens flyvåpen på amerikansk jord under Vietnam-krigen og stadige anklager om at hans far hadde utnyttet sine forbindelser for å holde ham unna krigen. I demokratenes landsmøtepresentasjon av Kerry som offervillig, patriotisk soldat lå en underforstått kontrast til påstanden om at Bush vek unna.
Republikanerne sørget på sin side for å rive ned bildet demokratene tegnet av Kerrys egnethet som øverstkommanderende. Særlig beryktet ble den uavhengige «swiftboat»-kampanjen, som i en serie reklamefilmer påstod at Kerry hadde løyet seg til medaljer i Vietnam-krigen. Bush-kampanjen selv etablerte med sine reklamefilmer begrepet «flip-flopper» som merkelapp på Kerry, blant annet med utgangspunkt i Kerrys uttalelser om Irak. Begrepet festet seg i den grad at det er blitt et ordinært synonym i amerikansk dagligtale for en som ikke står ved sine oppfatninger.
Kerry ble også anklaget for å være fjern fra den gjennomsnittlige amerikaners livserfaringer, angivelig i motsetning til en mer oppriktig og folkelig Bush. Bush vedgikk på sin side at han kunne gjøre feil, men hevdet at velgerne aldri trengte å være i tvil om hva han mente.
Valgkampteknisk representerte 2004 et gjennombrudd for Internett som kommunikasjonsverktøy, fremfor alt slik det ble brukt i Howard Deans primærvalgkamp blant studenter og andre unge aktivister. I noen grad slo dette tilbake på Dean, som ble gjenstand for latterliggjøring i redigerte klipp fra YouTube-brukere. Også i Bush-kampanjen spilte informasjonsteknologi en vesentlig rolle, særlig bemerkelsesverdig i identifisering og oppfølging av sympatiserende velgere ned til gate- og husnivå, med mest mulig effektiv innsats av ressurser og skreddersydde budskap som resultat.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.