Cleveland (by i Ohio, USA)

Etter andre verdenskrig har folketallet gått sterkt tilbake i selve byen, etter 1970 har det også vært tilbakegang i hele byregionen. Byen har i dag 372 624 innbyggere, mot 506 616 i 1990 og 914 808 i 1950. 46,6 prosent av innbyggerne definerer seg som sorte eller afrikansk-amerikanere, 38,3 prosent som hvite. 12,5 prosent er av latinamerikansk opprinnelse og 2,5 prosent er av asiatisk opphav.

Ohio–Erie-kanalen og flere jernbaneforbindelser bidro til at Cleveland ble et samferdselsknutepunkt og et viktig industri- og forretningssenter på 1800-tallet. Byen var tidligere et atskillig mer betydelig senter for stålindustri og eksport. Tilbakegangen er delvis blitt kompensert av en oppgang for servicenæringer blant annet med forskning og utbygging av høyteknologisk infrastruktur (brenselceller, bioteknologi) og telekommunikasjon. Byens og delstatens største arbeidsgiver er det internasjonale sykehuskomplekset Cleveland Clinic. Den store helsesektoren omfatter også blant annet University Hospitals of Cleveland og MetroHealth medisinske senter. Cleveland er et viktig senter for teknisk og medisinsk forskning. Det er mer enn 400 forskningsinstitusjoner i Cleveland-regionen.

Cleveland har tre universiteter og en teknisk høyskole. Det fremste universitetet i forsknings- og undervisningsområdet University Circle er det private universitetet Case Western Reserve University.

Clevelandorkesteret er et av verdens fremste symfoniorkestre. Andre kjente orkestre er blant annet Cleveland Pops Orchestra og Cleveland Youth Orchestra. Jazz og polka har lange tradisjoner i byen. Karamu House fra 1915 er USAs eldste afrikansk-amerikanske teater. Flere andre teatre ligger i Playhouse Square.

Mange museer ligger nær hverandre i University Circle-området åtte kilometer øst for sentrum. Byen har to store kunstmuseer, Cleveland Museum of Art (åpnet 1916) og Museum of Contemporary Art. Andre kjente museer er blant annet Rock and Roll Hall of Fame & Museum, som er verdens største i sitt slag, Cleveland Museum of Natural History, grunnlagt i 1920, og Cleveland Aquarium, åpnet i 1954. Great Lakes Science Center åpnet i 1996. I Cleveland er det en rekke parker, blant annet med Cleveland Zoo og en stor botanisk hage.

235 meter høye Terminal Tower fra 1930 var Nord-Amerikas høyeste bygning utenfor New York by til 1964 og den største i Cleveland til 1992. Da åpnet Key Tower, som med 289 meter er Ohios høyeste bygning. Blant historiske kirker kan nevnes Old Stone Church og St. Theodosius Russian Orthodox Cathedral.

Blant årlige festivaler kan nevnes Cleveland International Film Festival siden 1977, Fashion Week Cleveland første uke i mai siden 2002, Cleveland National Air Show siden 1964 og One World Day for alle etniske samfunn i byen siden 1946.

Før engelskmenn kom til området, hadde franskmenn og urinnvånere handelsposter i den nedre delen av Cuyahoga-dalen. I 1796, da Ohio-området åpnet for fast bosetning, reserverte Connecticut store områder (Western Reserve) i det nordøstlige Ohio. Moses Cleaveland fra Connecticut Land Company kjøpte landområdet av urbefolkningen og kom med landmålere for å øke farten i salget av tomter.

1796 regnes som Clevelands grunnleggelsesår. Da ble det laget en byplan for Cleaveland, som endret navn til Cleveland i 1831. Byens vekst var langsom til Ohio-Erie-kanalen ble fullført i 1832. Via kanalen og Hudsonelva fikk byen vannveisforbindelse med Atlanterhavet. I 1836 fikk Cleveland bystatus. Omkring et tiår senere økte jernbaner byens kommersielle og industrielle aktivitet. Da St. Mary's Faults-kanalen (Soo Canal), en kanal som knyttet sammen Superiorsjøen og Huronsjøen, ble åpnet i 1855, ble Cleveland utskipningshavn for tømmer, kobber, jernmalm. Kull og jordbruksprodukter ble transportert videre med jernbane.

Cleveland hadde en sterk vekst i tiden etter den amerikanske borgerkrigen. Byens sentrale beliggenhet som et transportknutepunkt mellom østkysten og midtvesten økte i betydning. I 1870 grunnla John Rockefeller Standard Oil Company i Cleveland, som ble et ledende oljesentrum. Tidlig på 1900-tallet ble det produsert forstadstog og biler i byen. Alle hovedgater endte ved Public Square. Byens økonomiske vekst ble blant annet drevet fram av stor innvandring fra Irland, Sør- og Øst-Europa samt av mange afrikansk-amerikanere. I 1930 nådde Cleveland en befolkningstopp med 900 429 innbyggere. 30 prosent av innbyggerne var utenlandskfødte. Etter andre verdenskrig gikk folketallet betydelig tilbake.

Som første amerikanske storby valgte Cleveland i 1967 en afrikansk-amerikansk borgermester, Carl Stokes. Det skjedde etter flere alvorlige raseopptøyer, senest året før. I 1960- og 1970-årene og senere pågikk byfornyelse i store deler av sentrumsområdet samt i boligområdene. Under oljekrisen i 1978 ble Cleveland den første store amerikanske by etter depresjonen som gikk konkurs. Byen ble også hardt rammet av resesjonen tidlig på 1980-tallet, men ble reddet av føderal hjelp. I senere år har byens økonomi bedret seg og blitt mer variert blant annet med en mer allsidig industri.

• Ohio
• USAs geografi
• USAs historie
• økonomi og næringsliv i USA

• United States Census Bureau, QuickFacts: Cleveland city, Ohio.