Erlend Loe, født 1969, er en norsk forfatter, barnebokforfatter og filmkritiker. Han har blant annet gitt ut de kritikerroste romanene Tatt av kvinnen (1993), Naiv. Super. (1996) og L (1999). Han mottok Bokhandlerprisen for L i 1999. Loe har utgitt flere barnebøker med illustrasjoner av Kim Hiorthøy, blant annet serien om truckføreren Kurt. Barneboken Kurt blir grusom ble filmatisert i 2008. Debutboken Tatt av kvinnen ble dramatisert i 2001 og filmatisert i 2007.

Loe skriver underfundig og morsomt; verden blir betraktet med et snev av ironi. Han er blitt kalt naivist, men utnytter sine hovedfigurers tilsynelatende mangel på innsikt med stor kontroll. Det kommer til syne både i Fakta om Finland (2001) og Doppler (2004). Hovedpersonen i sistnevnte roman foretrekker fellesskap med naturen fremfor selskap med mennesker, og velger å flytte til skogs. Romanen er også formulert som en kritikk av det moderne forbrukersamfunnet. Volvo Lastvagnar (2005) fortsetter der Doppler sluttet.

Den korte dagbokromanen Muleum (2007) har noe av den vanlige naiviteten på plass; hovedpersonen er en ung pike fra en velstående advokatfamilie som er blitt helt alene etter at far og mor og broren styrtet med et fly. Hun skriver dagbok, og her kommer det meste til å dreie seg om hvordan hun skal greie å ta livet av seg. Men i romanens verden kan en slik beslutning føre til de merkeligste opplevelser.

Stille dager i Mixing Part (2009) er en roman om familien Telemann på ferietur til Garmisch-Partenkirchen i Tyskland. I hovedsak handler boken om dramaturgen Bror Telemann og hans forhold til konen Nina. I 2011 ga Loe ut romanen Fvonk.

Loe har skrevet manus til balletten Maskuline mysterier. Han har også skrevet manus til de norske spillefilmene Detektor (2000), der Pål Jackman hadde regi, og Nord (2008), der Rune Denstad Langlo hadde regi.

  • Tatt av kvinnen, Roman, Cappelen, 1993
  • Naiv super, Roman, Cappelen, 1996
  • L, Roman, Cappelen, 1999
  • Fakta om Finland, Cappelen, 2001
  • Doppler, Cappelen, 2004
  • Muleum, Cappelen Damm, 2008
  • Stille dager i Mixing Part, Cappelen Damm, 2009
  • Fvonk, Cappelen Damm, 2011
  • Vareopptelling, Cappelen Damm, 2013
  • Volvo lastvagnar, Cappelen, 2005
  • Slutten på verden slik vi kjenner den, Cappelen Damm, 2015
  • Jotunheimen, bill.mrk. 2469. Med fotografier av Bård Løken, 2000
  • Maria & José, bildebok, Cappelen, 1994, fulltekst i Bokhylla
  • Organisten, Cappelen Damm, 2006
  • Detektor, dramatikk, Cappelen, 2000, fulltekst i Bokhylla
  • Nord, filmmanus, 2009
  • En helt vanlig dag på jobben, filmmanus, 2010
  • Fisken, Cappelen, 1995
  • Den store røde hunden, Cappelen, 1996
  • Kurt blir grusom, Cappelen, 1996
  • Kurt quo vadis?, Cappelen, 1998
  • Kurt 3, samleutgave, Cappelen, 2001
  • Kurt koker hodet, Cappelen, 2003
  • Kurt blir grusom, Cappelen Damm, 2008
  • Kurtby, Cappelen Damm, 2008
  • Kurt kurér, Cappelen Damm, 2010
  • Rumpemelk fra Afrika, Bildebok, Cappelen Damm, 2012

Gjendiktning

  • Sa terapeuten min av Hal Sirowitz, Cappelen, 1998
  • Sa mor av Hal Sirowitz, Cappelen, 1999, fulltekst i Bokhylla
  • Mustafas kiosk  av Jakob Martin Strid, Schibsted, 2000
  • Vassenden, Eirik (2004). «Den store overflaten : Erlend Loes romaner» i Den store overflaten : tekster om samtidslitteraturen, 2004, side 72–102, Damm
  • Andersen, Per Thomas (2012). Underkapittel «1900-tallet. Andre Del» i Norsk Litteraturhistorie, side 649–53, Universitetsforlaget

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

18. mai 2016 skrev Morten Haave

Prioriteringen av hvilke verker som analyseres i denne artikkelen er mildt sagt merkelig. Loes "tre kritikerroste" romaner nevnes i én setning, mens mer perifere bidrag utbroderes. Tror mange lesere kunne hatt godt av mer stoff om L, Naiv.Super osv. til særemne etc. Det bør komme mer fram hvilke bøker som har hatt samfunnsmessig innflytelse - i tillegg til de tre "kritikerroste" som av noen tillegges ganske mye betydning, har vel Doppler fått litt gjennomslag i form av teaterstykke m.m. - og hvilke som allerede er glemt ("Stille dager i Mixing Part", anyone?). Kanskje barnebokdelen også får uforholdsmessig lite oppmerksomhet i artikkelen slik den står nå?

En annen ting er at personen Loe ikke kommer fram i det hele tatt i artikkelen, f.eks. hva slags utdannelse har han? Loe har hatt en filmspalte i Morgenbladet,er nylig blitt politisk folkevalgt m.m.

Med litteraturliste, slik de nye retningslinjene er, er det vel også en forutsetning at det skal komme tydeligere fram hvis bok-analysen som står i denne artikkelen, faktisk bygger på Per Thomas Andersens underkapittel.

Grunnen til at jeg kommenterer disse punktene, er at denne artikkelen brukes som eksempelartikkel i SNLs forfatterveiledning.

29. august 2016 svarte Mari Paus

Hei Morten! Beklager at kommentaren din har blitt liggende ubehandlet så lenge, og takk for et betimelig og godt innspill. Vi tar det med oss i arbeidet framover. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.