Oslo havn er Norges største havn både på stykkgods og på passasjersiden og er et trafikknutepunkt for hele landet.

Oslo havn har i Nasjonal Transportplan status som utpekt havn med særlig funksjon for Norges transportnett. 

Oslo havn er et kommunalt foretak. Havnestyret består av 10 personer, fordelt på 5 politisk oppnevnte fra de største politiske partiene i Oslo, 1 brukerrepresentant, 2 representanter fra de ansatte, 1 fylkespartirepresentant og 1 representant fra Staten.

Havnen har 4 avdelinger: Maritime avdeling, Terminalavdeling, Teknisk avdeling og Administrasjonsavdeling, Havna ledes av en havnedirektør og har 176 ansatte.

Havnen hadde 2011 en godsomsetning på 5,7 millioner tonn. Av dette var ca. 2,3 millioner tonn stykkgods og 3,4 millioner tonn bulk.

Mesteparten av stykkgodset kommer i form av containere og/eller i store ro-ro enheter. Omsetningen av containere er i vekst og utgjør pr. i 2011 ca. 210.000 enheter.

Hovedforskjellen på varer som kommer i form av stykkgods og bulk er at stykkgods må stables i egne dekk i skipet eller i containere, mens bulklaster dumpes ned i sin egen form i skipet eller pumpes direkte inn i skipet.

Ca 6,6 millioner passasjerer reiste over havna i 2011. Herav kom ca, 2,5 millioner passasjerer i utenriksfart mellom Oslo og Danmark samt mellom Oslo og Tyskland.

Havnen er Norges nest største cruisehavn etter Bergen havn. Cruisetrafikken til Oslo havn økte med 20 % i 2011 målt i antall passasjerer.

Skipstrafikken har vært relativt stabil de senere år. I 2011 hadde havna 4500 anløp med en samlet tonnasje på ca. 71 millioner BRT tonn. Dette er en liten økning fra året før.

Oslo havn har fått økende konkurranse fra landeveistransporten, i første rekke fra Gøteborg, i annen rekke fra de store havnene på Kontinentet. Men også norske havner, i første rekke havner beliggende langs Oslofjorden, har tiltrukket seg trafikk som tidligere gikk til Oslo havn.

For å realisere planene om Fjordbyen flyttes mesteparten av  godsomlastningen til Sydhavna som består av områdene Kongshavn, Sjursøya, Kneppeskjærutstikkeren, Søndre Bekkelagskai og Ormsund. Dette skaper behov for nye anlegg som finansieres gjennom salg av havnearealer til byutvikling. Første byggetrinn i den nye containerterminalen på Sjursøya ble innviet i 2008. 2. byggetrinn på Sjursøya ventes ferdigstilt i 1915.

Fergetrafikken med store utenlands ferger vil som i dag bli betjent på Hjortnes og på Akershusstranda og Revierkaia. De store cruiseskipene vil fortsatt i hovedsak bli betjent på Akershusstranda og Revierkaia.

Samlet arealbehov for havna i 2012 er anslått til  680 daa. Dette betyr at på sikt skal ca. 500 daa. areal av havnens tidligere arealer  bli frigitt til andre byformål.

I følge driftsregnskapet for 2011 var omsetningen  på Kr. 261,4 millioner og driftsresultatet viste et overskudd på ca. Kr. 10 millioner etter at avskrivninger var foretatt med Kr. 51,6 millioner.

I 2011 fortok havna investeringsarbeider for Kr. 120,6 millioner, mesteparten av dette i Sydhavna.

Den offentlige havnevirksomheten i Oslo startet for alvor for ca. 270 år siden ved en kongelig forordning. Havna ble etter hvert en betydelig eksporthavn for trelast, men utskipningen foregikk bare når fjorden var isfri. Senere utvidet havna seg sterkt parallelt med utbygningen av Oslo som hovedstad., særlig for stykkgods, og mange linjer til utenlandske havner. For ca. 100 år siden kom Amerika-linjen, senere kom flere oversjøiske linjer med rederiet Wilh. Wilhelmsen i spissen, så kom Norsjøbåtene og Middelhavslinjen tilhørende rederiet Fred Olsen,

Passasjertrafikken til København startet allerede for 140 år siden av DFDS. På 1960- og 1970 tallet kom fergelinjene til Stena Line til Fredrikshavn og Color Line, tidligere Jahre Line, til Kiel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.