Johan J. Jakobsen

Den politiske karrièren startet som medlem av kommunestyret i Namsos fra 1968 til 1972 og som nestleder i Senterungdommen fra 1967 til 1969. Jakobsen var politisk sekretær i Samferdselsdepartementet i 1972-1973. I 1969 ble han vararepresentant til Stortinget, og valgt til fast representant fra 1973. Han var parlamentarisk leder i Senterpartiet i 1977-1982 og 1991-2000.

Med Jakobsen som partileder var Senterpartiet et klart borgerlig parti, i sterk opposisjon til blant annet Arbeiderpartiet. Som parlamentarisk leder arbeidet han så tidlig som i 1977 for at Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre skulle danne regjering sammen.

Johan J. Jakobsen blir særlig husket for at han våren 1983 banet vei for at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ble en del av Kåre Willochs borgerlige regjering. Under etterfølgeren Anne Enger Lahnsteins ledelse utover på 1990-tallet distanserte Senterpartiet seg fra Høyre, ikke minst på grunn av uenighet i EU-saken. Partiets nyorientering hadde full støtte av Jakobsen.

Foran stortingsvalget i 1997 utpekte Senterpartiet Jakobsen som sin statsministerkandidat, selv om han ikke lenger var partiets leder. Da sentrumsregjeringen ble dannet samme høst, deltok Jakobsen som en av de mest rutinerte regjeringsforhandlerne. Han foretrakk deretter selv å overta vervet som parlamentarisk leder. Etter arbeidet i Stortinget gjennom mange år hadde Jakobsen opparbeidet seg ry som en smidig, resultatorientert og pragmatisk politiker.

• Memoarboken Mot strømmen, 2000.
• Muntre minner fra ting og torg, 2001
• Makten og æren. En biografi om Nils Trædal, 2005

• Artikkel om Johan J. Jakobsen i Norsk biografisk leksikon

• Stortinget: Johan J. Jakobsen