forsvarskommisjon

Artikkelstart

Forsvarskommisjon er en offentlig, uavhengig kommisjon som nedsettes for å komme med vurderinger av den sikkerhetspolitiske situasjon og forslag til innretting av Forsvarets virksomhet og endringer i organisasjon. Kommisjonene er nedsatt av regjeringen, og arbeider med hjemmel i og mandat fra en kongelig resolusjon.

Norge hadde fem forsvarskommisjoner på 1990-tallet: I 1908, 1920, 1946, 1974 og 1990. Før det ble de nedsatt kommisjoner i 1836 og 1891. Under behandling av langtidsplanen for forsvarssektoren i 2020 vedtok Stortinget å be regjeringen nedsette en ny i løpet av 2021. På 2000-tallet har det også vært nedsatt to forsvarspolitiske utvalg, i 2000 og 2007.

I 1900 ble det opprettet et koordinerende ledelseselement som ble kalt Norges Forsvarskommission. Den besto av forsvarsminister, kommanderende general og kommanderende admiral, og eksisterte til 1934. Denne hadde dermed en annen karakter og funksjon enn de politisk nedsatte forsvarskommisjonene.

Kommisjonene

Kommisjonen av 1891

Forsvarskommisjonen av 1891 ble nedsatt 11. juli 1891. Den var rent militær, og ble ledet av kommandør Johan R. B. Koren. Dette var en noe spesiell kommisjon, idet den var foreslått og finansiert av Norges Forsvarsforening, men altså nedsatt gjennom kongelig resolusjon.

Kommisjonen tok for seg både armé og marine, og vurderte det rådende militære trusselbilde. Her gikk den bort fra det trusselbilde unionsforsvaret var basert på, nemlig en landbasert angrep på de forente riker Sverige og Norge fra Russland. Kommisjonen så det som mer sannsynlig at Norge ville bli angrepet sjøveien, og anbefalte derfor en forsterkning særlig av kystforsvaret, med befestninger.

Kommisjonen av 1920

Forsvarskommisjonen av 1920 ble nedsatt 16. april 1920. Den ble ledet av tidligere stortingsmann Lars K. Abrahamsen, og besto kun av sivile medlemmer. Den ble derfor også benevnt Den sivile forsvarskommisjon. Kommisjonen la fram sin innstilling i flere deler, i perioden 1922–1924.

Kommisjonen ble nedsatt med bakgrunn i erfaringene fra første verdenskrig. Den hadde et vidt mandat til å se på alle sider ved framtidig forsvarsinnretting, og behandlet også hel eller delvis avrustning som alternativ. Arbeidet til kommisjonen ble lagt til grunn for den nye forsvarsordning som ble vedtatt i 1927, basert på stortingsproposisjon nr. 60 (1927). Denne ble så endret flere ganger i første halvdel av 1930-årene.

Kommisjonen av 1946

Forsvarskommisjonen av 1946 ble nedsatt 9. juli 1946. Den hadde både sivile og militære medlemmer, og ble ledet av Trygve Bratteli. Regjeringen oppnevnte ni medlemmer, blant dem formannen; Stortinget valgte i tillegg 11 medlemmer. Kommisjonen la fram sin innstilling i flere deler i oktober 1949.

Kommisjonen ble nedsatt med bakgrunn i erfaringene fra andre verdenskrig. Den skulle vurdere Forsvarets grunnleggende utvikling, konkretisert for en seksårsperiode, etter at en første treårsplan (stortingsmelding nr. 32) var vedtatt høsten 1946. Mens kommisjonen var i arbeid ble det besluttet at Norge skulle slutte seg til NATO, og deler av innstillingen ble derfor ikke behandlet videre.

Kommisjonen av 1974

Forsvarskommisjonen av 1974 ble nedsatt 31. mai 1974. Den hadde både sivile og militære medlemmer, og ble først ledet av Odvar Nordli; fra 1975 av Ronald Bye. Kommisjonen avga sin utredning i januar 1978.

Kommisjonen vurderte Forsvarets plass og utforming som ledd i norsk sikkerhetspolitikk under Den kalde krigen, og i en periode hvor den utenlandske militærhjelpen hadde avtatt, og Norge var nødt til å ta en større økonomisk ansvar for eget forsvar.

Kommisjonen av 1990

Forsvarskommisjonen av 1990 ble nedsatt 26. januar 1990. Den hadde både sivile og militære medlemmer, og ble ledet av Kåre Willoch. Kommisjonen avga sin utredning i mars 1992.

Kommisjonen ble i stor grad til som følge av økonomiske utfordringer, som forutsatte strukturelle endringer. Samtidig vurderte den, som de øvrige, de sikkerhetspolitiske rammer. Disse ble i vesentlig grad endret før arbeidet ble sluttført, ved at Sovjetunionens brøt sammen og Warszawapakten ble oppløst. Like fullt hadde kommisjonens arbeid betydning for omstillingen av forsvaret etter Den kalde krigen, med betydelig reduksjon i strukturen.

Funksjonen

Forsvarskommisjoner nedsettes med definerte oppgaver (mandat), fastsatt av regjeringen. Bakgrunnen er oftest en vesentlig endring i Forsvarets rammevilkår, først og fremst de sikkerhetspolitiske omgivelser, men også økonomiske og teknologiske utviklingstrekk. Således ble de tre første kommisjonene i nyere tid nedsatt etter henholdsvis unionsoppløsningen og i kjølvannet av de to verdenskrigene.

Kommisjonene skal utrede og innstille, med anbefalinger til politiske myndigheter. Normalt blir innstillingene fulgt opp av regjeringen i form av en stortingsmelding eller en stortingsproposisjon. Med bakgrunn i disse fatter så Stortinget sin beslutninger, ofte i form av en forsvarsordning eller en langtidsplan.

Særlig for kommisjonene etter siste krig har det det vært lagt vekt på en bred og representativ politisk og faglig sammensetning. Medlemmene er dels hentet fra stortingspartier, dels fra Forsvaret; etter hvert i større grad fra sikkerhets- og forsvarspolitiske miljøer også utenfor storting, partier og forsvarssektor. Gjennom tverrpolitisk så vel som både sivil og militær deltakelse i forsvarskommisjonene bidrar disse også til bred politisk forankring av endringer i forsvarspolitikken og -strukturen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg