Ludvig Irgens-Jensen, norsk komponist. Avbrøt i 1917 sine filologistudier for å skrive musikk; studerte komposisjon på egen hånd og med venner, blant andre Odd Grüner-Hegge; han studerte klaver med Karl Nissen og Dagmar Walle-Hansen.

Irgens-Jensen debuterte som romansekomponist i 1920 med utgivelse av 38 sanger (opus 1–6), senere trukket tilbake og til dels omarbeidet, blant annet syklusen Japanischer Frühling (opus 2). I 1925 skrev han orkesterverket Variasjoner og fuge (omarbeidet i 1934 til Tema con variazioni). I 1926 forelå Passacaglia for orkester, et verk som i 1928 vant 2. pris i Nordens seksjon ved Columbiaselskapets intenasjonale konkurranse ved Schubert-jubileet. Heimferd, dramatisk symfoni for soli, kor og orkester (tekst av Olav Gullvåg, 1930) ble i 1947 oppført som opera på Det Norske Teatret.

Andre viktige komposisjoner er korverket Der Gott und die Bajadere (tekst av Goethe, 1932) og scenemusikken til Hans E. Kincks Driftekaren (1937; utgitt som symfonisk suite, Partita Sinfonica, 1938, med annensatsen Bols vise kjent i ulike utforminger). Til Oslos 900-årsjubileum i 1950 skrev han korverket Canto d'omaggio, et verk som vant 1. pris ved Oslo-jubileet. Han arrangerte klokkespillet for Oslo Rådhus over folketoner og vektersanger. Han komponerte også en symfoni i d-moll (1941), en fiolinsonate (1926), en klaverkvintett (1927), flere korverker og sanger (den mest kjente er Altar, 1941, til tekst av Halldis Moren Vesaas).

Som komponist var han neoklassisk orientert. Stilen er ofte polyfon og sterkt preget av modale tonearter, men til tross for en nasjonal orientering er lite av hans musikk direkte preget av norsk folkemusikk. Han betraktes som en glimrende orkestrator.

Han er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.