Ludvig Irgens-Jensen

Faktaboks

Ludvig Irgens-Jensen
Ludvig Paul Jerndahl Irgens-Jensen
født:
13. april 1894, Kristiania (nå Oslo)
død:
11. april 1969, Sicialia, Italia

Klaus Egge (til venstre) og Ludvig Irgens-Jensen (til høyre) under en prøve med Oslo-Filharmonien i Universitetets aula, 1953. Personen på bakre rekke er ukjent.

Av /Digitaltmuseum/Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 3.0

Ludvig Irgens-Jensen var norsk komponist, som regnes som en av de fremste norske komponister i første halvdel av 1900-tallet. Han er spesielt kjent for oratoriet Heimferd fra 1930 og for en rekke sanger skrevet under okkupasjonen under andre verdenskrig. Et vokalverk som ble svært kjent og ofte fremført er Japanischer Frühling opprinnelig komponert for sang og klaver i 1920, men omarbeidet med orkester i 1957.

Irgens-Jensen kan sies å være tradisjonalist og modernist på samme tid. Selv om han tok opp i seg flere av tidens musikalske strømninger, kan man ikke påstå at han fulgte de musikalske moter. Genrelt sett må han karakteriseres som en konservativ neoklassiker, og man må lete godt for å finne det som vanligvis benevnes «det nasjonale» eller «det norske» i hans musikk. Kun i orkestersuiten Partita sinfonica (1939/1951)kan man spore enkelte slike trekk.

Det man derimot finner er en meget tydelig polyfoni – både som formprinsipp, men også som et ekspressivt middel. Til dette kommer en strengt gjennomtenkt dynamikk og formfullendt kontur og karakteroppbyggning. Han brukte ofte modale tonearter, og hans klanger er som regel bygd opp av terser. Men selv om det finns rikelig med funksjonelle forbindelser i hans harmonikk, så er hans harmoniske stil løst fra funksjonsharmonikken.

Bakgrunn og tidlige verk

Irgens-Jensen var autodidakt (selvlært). Han spilte klaver i mange år med pianisten Nils Larsen samt med pianistinnen Dagmar Walle-Hansen. Musikkteori og komposisjon studerte han på egenhånd og er den eneste av de betydelige norske komponister som ikke har et konservatoriestudium i ryggen.

Som komponist begynte han i 1920 med romanser op. 1–6, i alt 38 sanger i en senromantisk stil, ispedd ekspressive, atonale og nyfranske inslag. Stilen endrer seg og blir gradvis klarere, enklere og med tydelig tonalitet.

I 1924 kom hans sonate for fiolin og klaver og året etter kom et av hans hovedverker, Variasjoner og fuge for orkester – senere omarbeidet til Tema con variazioni. Dette ble ble etterfulgt i 1926 av orkesterverket Passacaglia og en klaverkvintett i 1927. Passacaglia, er ekspressivt og med streng form, og skaffet ham prisen i Schubert-konkurransen i 1928.

Heimferd – en enorm suksess

I forbindelse med 900-årsjubileet i 1930 for kong Olav den helliges fall og kristendommens endelige seier i Norge vant Irgens-Jensen den utlyste konkurranse ved jubileet. Heimferd er karakterisert som en «dramatisk symfoni» og var skrevet for solister, kor og orkester.

Uroppføringen fikk innslag av dramatikk i og med at verket ikke ble oppført ved de storslagne jubileumsfestlighetene i Nidarosdomen i Trondheim grunnet trøndernes raseri fordi tekstens forfatter, Olav Gullvåg, hadde gitt sin støtte til å døpe byen om til Nidaros. Heimferd ble først oppført høsten 1930 og da i Oslo.

Dette ble en av de største musikalske suksesser hovedstanden til dato. To oppførelser var planlagt, men suksessen var så total at det ble gitt hele 12 konserter i løpet av 13 uker.

Verket ansees som et musikalsk nasjonalmonument både tekstlig og musikalsk, og fremstår verket som et hovedverk i norsk oratorietradisjon.

Andre sentrale verk fra mellomkrigsårene

Omtrent samtidig med Heimferd arbeidet Irgens-Jensen på det store korverket Der Gott und die Bajadere til tekst av Goethe. Det var påbegynt i 1921, men først avsluttet i 1932 og oppført i 1935.

I 1939 kom to strykekvartetter med undertitlene I blodet hans blømde og Pastorale religioso, og orkestersuiten Partita sinfonico, et orkesterverk som viser nasjonale trekk.

Under okkupasjonen

Sterkt preget av okkupasjonen under andre verdenskrig komponerte Irgens-Jensen i 1943 en symfoni i d-moll, med et bredt anlagt og mørkt musikalsk uttrykk.

En stor del av Irgens-Jensens produksjon under okkupasjonen består av sanger og romanser. En av hans mest kjente romanser er Altar fra 1940 til Halldis Moren Vesaas' tekst.

I løpet av krigen komponerte Irgens-Jensen en rekke sanger til motstandsdiktere som Nordahl Grieg, Arnulf Øverland og Inger Hagerup. Disse ble spredd anonymt og illegalt. Noen ble til og med kringkastet fra London etter å ha blitt smuglet over fra Sverige. I 1945 i frigjøringsdagene stod 5000 sangere foran Slottet i Oslo og fremførte Irgens-Jensens og Arnulf Øverlands Til Kongen.

Irgens-Jensen er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Verk i utvalg

Orkester

  • Tema con variazioni, 1925
  • Passacaglia, 1928
  • Partita sinfonica, 1939/1951
  • Symfoni i d-moll, 1942

Kammermusikk

  • Sonate for fiolin og klaver, 1924
  • Kvintett for klaver og strykekvartett, 1926
  • Strykekvartett – I blodet hans blømde”, 1939
  • Strykekvartett – Pastorale religioso, 1939

Sceneverk

  • Driftekaren, 1937
  • Heimferd– operaversjon, 1947

Vokalverk

  • Fabler og barnerim, 1 og 2, 1924 og 1931
  • Das Mädchen auf der Brücke, sang og orkester, 1923
  • Heimferd (tekst: Olav Gullvåg), soli, kor og orkester, 1930
  • Der Gott und die Bajadere (tekst: J. W. v. Goethe), soli, kor og orkester, 1933
  • Altar (tekst: Halldis Moren Vesaas), sang og strykere, 1939/1963
  • De brendte våre gårder (tekst: Inger Hagerup), mannskor og orkester, 1945
  • Japanischer Frühling, sang og orkester, 1920/1957
  • Til Kongen (tekst: Arnulf Øverland), kor og orkester/klaver, 1945

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Holen, Astrid m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 4, 2000, 63-77, isbn 82-03-22407-5, Finn boken
  • Irgens, Heidi Ingrid: Ludvig Irgens-Jensen: his life and his songs, 1994, Finn boken
  • NBL 2. utg.
  • Vollsnes, Arvid O.: Modernisme på norsk: komponisten Ludvig Irgens-Jensen, 1996, isbn 82-7544-001-7, Finn boken
  • Vollsnes, Arvid O.: "1920-årenes eksotisme i norsk sang: Fartein Valen og Ludvig Irgens-Jensen" i Studia musicologica norvegica vol 24 (1998), 160-71
  • Vollsnes, Arvid O.: Komponisten Ludvig Irgens-Jensen: europeer og nordmann, 2000, isbn 82-03-22445-8, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg