Foreldre: Verkstedformann Sverre Andersen (1899–1977) og Elvira Kristensen (1897–1979).
Gift 8.10.1948 med Elsa Rasmussen (2.5.1928–), datter av cellist og kontorsjef Erling Rasmussen (1903–77) og Anna Pauline Hansen (1908–85).
Karsten Andersen var en norsk dirigent og en av de fremste norske dirigentene i andre halvpart av 1900-tallet. Han huskes blant annet som sjefdirigent for Bergen Filharmoniske Orkester og som en av grunnleggerne av Ungdomssymfonikerne.
Andersen var ridder av 1. klasse av St. Olavs orden og innehaver av Islands Falkeorden. Han var æresmedlem av Norsk Komponistforening.
Karsten Andersen var født i Oslo, men familien flyttet til Fredrikstad, hvor han vokste opp. I 1928, som åtteåring, ble han fiolinelev hos Severin Svendsen, og senere lærte han klaverspill hos Jens Bugge Olsen.
I årene 1936–1939 var han elev av fiolinisten Ernst Glaser i Oslo, og i 1937–1939 studerte han samtidig orgel og harmonilære som hospitant hos Arild Sandvold ved Musikkonservatoriet i Oslo.
Andersen gjorde sin debut som fiolinist i Universitetets aula i 1939 og ble samtidig ansatt i Oslo-Filharmonien (daværende Filharmonisk Selskaps Orkester). Mens han var ved Oslo-Filharmonien, tok han timer i direksjon med Odd Grüner-Hegge.
I 1945 fikk han tilbud om å komme til Stavanger for å lede Stavangerensemblet og byorkesteret i en oppbyggingsfase (se Stavanger Symfoniorkester). Dette ble begynnelsen på Andersens dirigentkarriere og på en betydningsfull epoke for musikklivet i Stavanger.
Gjennom sine 19 år i Stavanger viste Andersen seg som en orkesterbygger og som en moderne dirigent, som kommuniserte på likefot med musikerne, skapte gode arbeidsforhold og var samvittighetsfull i sin innstudering av repertoaret.
I 1964 ble Andersen engasjert som sjefdirigent for Bergen Filharmoniske Orkester (daværende Musikselskabet Harmoniens Orkester). Her skapte han gjennom sine 21 år som førstedirigent og kunstnerisk leder et grunnlag for orkesterets sentrale posisjon i dag.
Andersen utviklet et nært samarbeid med komponisten Harald Sæverud og dirigerte ellers gjerne musikk av Jean Sibelius og Carl Nielsen. Johannes Brahms, Anton Bruckner og Gustav Mahler var også sentrale komponister på Andersens repertoar.
Han ledet orkesteret på flere turnéer innenlands og utenlands. I 1978 kunne de flytte inn i den nybygde Grieghallen. Han beholdt et nært forhold til orkesteret også etter sin avgang i 1985 og ble orkesterets første æresdirigent.
Andersen engasjerte seg i Festspillene i Bergen, var medlem og en tid leder for programrådet og bidro vesentlig til å få kjente dirigenter og ensembler til Festspillene.
Andersen var i 1970–1976 sjefdirigent for Islands symfoniorkester i Reykjavik og i 1981–1991 for Ankara Symfoniorkester. Han var gjestedirigent for mange orkestre i inn- og utland.
I 1985–1988 var han professor i orkesterledelse ved Norges musikkhøgskole.
I 1960-årene var det til dels svak tilgang på unge orkestermusikere i Norge, og Andersen ble en av initiativtagerne til sommerkurs for unge musikere i regi av Norske Symfoni-Orkestres Landsforbund. Dette førte til etableringen av Ungdomssymfonikerne, som møttes til kurs første gang i 1973 på Elverum.
Ungdomssymfonikerne utviklet seg snart til et svært populært tiltak, som samlet over hundre unge musikktalenter. Andersen var leder for Ungdomsssymfonikerne til 1990.
Karsten Andersen urfremførte mye norsk musikk og hadde etter hvert et meget stort antall norske verker på repertoaret. Han ledet mange innspillinger av dette repertoaret, de fleste med Bergen Filharmoniske Orkester, men også mange med andre norske orkestre.
NRK har bevart over 400 radiosendte fremførelser og 54 fjernsynsoverførte konserter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.