Arve Tellefsen

Tellefsen begynte å spille fiolin som seksåring hos Arne Stoltenberg, og senere med Ernst Glaser. Mellom 1954 og 1959 studerte han med Henry Holst i København, og i 1960–1961 med Ivan Galamian i New York.

I 1959 «dobbeltdebuterte» han i Universitetets Aula i Oslo. Først som solist i Johannes Brahms' fiolinkonsert sammen med Oslo Filharmoniske Orkester, og fem dager senere fant den egentlige debuten sted sammen med pianisten Robert Levin.

Tellefsen har spilt konserter både i Europa, USA og Kina. Foruten i de nordiske landene, er det i England han har opptrådt mest. Hans musikalske forbilder er først og fremst Jascha Heifetz, Yehudi Menuhin og David Ojstrakh, men den svenske tenoren Jussi Björling har også inspirert ham på grunn av «den nordiske tonen» Tellefsen finner i stemmen hans. Denne «nordiske tonen» søker Tellefsen selv å realisere i Jean Sibelius' fiolinkonsert, ett av hans favorittverker.

Tellefsen har vært konsertmester ved Sveriges Radios Symfoniorkester (1970–1975), Wiener Symphoniker (1977–1981) og professor ved Norges musikkhøgskole (1973–1974 og 1983–1992).

Tellefsen har alltid søkt å utbre klassisk musikk. Han opptrådte allerede i 1961 på TV, ett år etter den offisielle åpningen av fjernsynet i Norge. Han spilte også på Rikskonsertenes åpningskonsert i Hammerfest i 1968, og til 40-årsjubileet i 2008 valgte han ut tre unge musikere til turneen Arvefølge. Det som kjennetegner Tellefsens formidling av den klassiske musikken, er en nærmest uærbødig tilnærming til den, samtidig som han tar den dypt alvorlig. Tellefsen har også samarbeidet med musikere utenfor det klassiske feltet, som Knutsen & Ludvigsen, Jan Garbarek og Kjetil Bjerkestrand. I 1990 spilte han på Kongsberg Jazzfestival, der han urfremførte Inntil vidare skrevet for fiolin og jazzband av Terje Rypdal.

Tellefsens repertoar er vidtfavnende, men med vekt på norsk musikk. Han har fremført fiolinsonatene av Edvard Grieg, fiolinkonsertene til Fartein Valen og Arne Nordheim, der sistnevntes ble komponert til ham. Han urfremførte også Alfred Jansons' Forspill for fiolin og orkester. I tillegg har han urfremført verker av blant andre Maija S.K. Ratkje, Synne Skouen, Olav Anton Thommessen, Eyvind Solås og Jan Garbarek. Han er også tett forbundet med og knyttet til musikken til Ole Bull. Men han har også fiolinkonserter av Dmitrij Sjostakovitsj, Carl Nielsen, Jean Sibelius, Max Bruch og Ludwig van Beethoven på repertoaret.

• Fartein Valen: Fiolinkonsert op. 37 (Norsk kulturråd, 1967), Filharmoniske Orkester, Karsten Andersen, dirigent
• Johan Svendsen: Fiolinkonsert op. 6 (Norsk kulturråd, 1974), Filharmoniske Orkester, Karsten Andersen, dirigent
• Serenade(Philips, 1980), sammen med Kaare Ørnung
• Catharinus Elling: Fiolinkonsert(Norsk kulturråd, 1985), Filharmoniske Orkester, Mariss Jansons, dirigent
• Pan (Norsk plateproduksjon, 1988), sammen med Kjetil Bjerkestrand og Jan Garbarek
• Carl Nielsen: Fiolinkonsert (Virgin, 1989), Royal Philharmonic Orchestra, Yehudi Menuhin, dirigent
• Jean Sibelius: Fiolinkonsert (Grappa, 1997), Royal Philharmonic Orchestra, Paavo Berglund, dirigent
• Edvard Grieg: Fiolinsonater 1-3 (Sony 1999), med Håvard Gimse, klaver
• Arne Nordheim/Fartein Valen: Fiolinkonserter (Sony, 2000), Filharmoniske Orkester, Christian Eggen, dirigent
• Ole Bull – Norwegian Pioneer (Simax, 2005 og 2010) med Håvard Gimse, klaver og Trondheim Symfoniorkester, Eivind Aadland,dirigent
• Arve Tellefsen: Bilder fra et musikerliv (Simax, 2016), samleplate med opptak fra mange av Tellefsens utgivelser

• Prinsesse Astrids Musikkpris (1956)
• Grieg-prisen (1973)
• Peer Gynt-prisen (1978)
• Den kongelige St. Olavs Orden (1994)
• Norsk Kulturråds Ærespris (1996)
• Ole Bull-prisen (2004)
• Fartein Valen-prisen (2004)
• Sibelius-prisen (2011)
• Spellemannprisen (1977, 1980, 1986 og 1988)
• Spellemannprisens hederspris (2016)

• Arve Tellefsen i Norsk biografisk leksikon

• Andersen, Ole-Einar. Æ må jo spæll? Oslo: Aschehoug, 2013