Franco Alfano, italiensk komponist og pianist. Alfano studerte klaver med Allesandro Longo, harmonilære med Camillo de Nardis og komposisjon med Paolo Serrao ved konservatoriet i Neapel. I Leipzig studerte han komposisjon med Hans Sitt og Salomon Jadassohn. Her møtte han også sitt store ideal, Edvard Grieg, og skrev inspirert av ham en rekke klaver- og orkesterstykker.

Alfano var direktør for konservatoriet i Bologna fra 1918, direktør for konservatoriet i Torino fra 1923 og 1947–50 direktør for Rossini-konservatoriet i Pesaro.

Blant hans verker finner vi orkesterverker som Suite Romantica (1909), symfoni nr. 1 i E-dur (1910, omarbeidet 1953), symfoni nr. 2 (1933), Divertimento for klaver og kammerorkester (1935), 3 strykekvartetter (1918, 1926 og 1942), sonate i D-dur for fiolin og klaver (1923), sonate for cello og klaver (1925). Blant hans operaer kan nevnes Risurrezione (1904), La leggenda di Sakuntala (1921), Madonna Imperia (1927), Cirano di Bergerac (1936) og TV-operaen Vesuvius (1950). Stilen i hans operaer er delvis veristisk, men den ble etterhvert mer komplisert med kromatisk melodikk og fargesterk instrumentasjon. Komponerte også sanger og klaverstykker. Mest kjent er Alfano for etter Puccinis død å ha fullført dennes opera Turandot.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.