Komisk, noe (ved en situasjon, person eller ting) som vekker latter.

Det å oppleve noe som komisk er å ha en særlig følelse, men spørsmålet om hva som egentlig gjør det komiske komisk har vært meget omdiskutert av filosofer og psykologer. Flere teorier stiller seg som oppgave å angi grunnen til alt komisk i en sammenfattende formel. Kant hevdet at det komiske har sin grunn i at «en spent forventning oppløses i intet», noe antatt stort og viktig avsløres plutselig i all sin ubetydelighet. Schopenhauer oppstiller en inkongruensteori: det paradoksale, urimelige, det uforholdsmessig store eller lille virker komisk pga. inkongruens, dvs. manglende samsvar mellom hvordan virkeligheten er og hvordan man forestiller seg at den skal være. Bergson fremkastet i Le Rire (1900, norsk overs. 1922) den teori at noe virker komisk fordi «noe mekanisk dekker over noe levende», når f.eks. mennesket handler som en automat.

Mange psykologer heller til den oppfatning at det komiske vekker latter fordi det virker utløsende og befriende. Freud har i Der Witz und seine Beziehungen zum Unbewussten (1905) pekt på den likhet det er mellom vitsen og drømmen, idet begge er midler til å overliste våre hemninger; en humoristisk bemerkning kan være en fordekt fornærmelse, en tilsynelatende uskyldig morsomhet henspiller på forbudte seksuelle motiver.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.