Madame Butterfly

Løytnant Pinkerton skal inngå ekteskap med en av Nagasakis unge damer, Cho-Cho-San, kalt Butterfly. Det er ekteskapsmegleren Goro som har ordnet giftermålet. For Pinkerton er dette kun et tidsfordriv, noe konsul Sharpless har advart mot. Det viser seg nemlig at Butterfly har tatt ekteskapet på ramme alvor og har avsverget seg sin religion. Men hun har tatt vare på sin fars sverd, det sverdet han begikk harakiri med. Den keiserlige kommissæren foretar vielsen, de nygifte skriver under, og Sharpless går. Den vakre seremonien blir avbrutt av onkel Bonze. Han har fått vite at Butterfly har avsverget seg sin religion, hvilket gjør Bonze, som er yppersteprest, rasende. Han forbanner henne og hele familien. Med Bonze i spissen forlater de seremonien. Butterfly bryter sammen, men Pinkerton trøster henne, og etter en lang og pasjonert kjærlighetsduett går de to inn i huset.

Tre år har gått. Pinkerton har i embeds medfør vært borte fra Japan disse årene. Butterfly, som har en liten sønn med Pinkerton, er sikker på at han vil komme tilbake til henne – han har jo hele tiden sørget for hus og mat til dem. Sharpless kommer med dårlige nyheter: Pinkerton har giftet seg med en amerikanerinne og er nå på vei tilbake sammen med sin nye kone. Sharpless klarer ikke å fortelle dette til Butterfly – hun vil ganske enkelt ikke høre på ham. Ekteskapsmegleren Goro forsøker å overtale Butterfly til å gifte seg med den rike fyrst Yamadori, som elsker Butterfly. Sharpless forsøker å få Butterfly til å forstå situasjonen, men hun henter den lille sønnen for at Sharpless skal fortelle Pinkerton om barnet. Da høres kanonsalutt i havnen. Det er Pinkertons skip som kommer. Lykkelig kaller Butterfly Suzuki til seg, og sammen smykker de rommet med et vell av blomster. Hun kler seg i sitt brudeutstyr, og sammen med barnet og Suzuki stiller de seg forventningsfulle på vakt. Suzuki og sønnen sovner, men Butterfly blir stående og speide i måneskinnet.

Det er morgen neste dag. Butterfly får lagt barnet til sengs, og Suzuki overtaler henne til å få seg litt søvn. Snart kommer Pinkerton og Sharpless. De ber Suzuki så skånsomt som mulig fortelle Butterfly at barnet må overlates til Pinkerton og hans kone som venter ute i hagen. Pinkerton blir imidlertid overveldet av en voldsom anger da han ser alle bevisene på Butterflys trofasthet. Han forlater stedet helt ute av seg. Butterfly kommer inn og møtes av Sharpless og Pinkertons kone, Kate. Sharpless forklarer Butterfly hvordan det hele forholder seg. Hun blir helt fortvilet, men lover likevel å gi fra seg sønnen, hun må bare få lov til å være alene med ham en liten stund. Hun ber Pinkerton om å komme å hente sin sønn. Etter at de har gått, henter hun sin fars sverd. Når Pinkerton kommer, er Butterfly døende.

• Dovunque al mondo (Pinkerton)
• Amore o grillo (Pinkerton, Sharpless)
• Ieri son salita (Butterfly)
• Viene la sera (Butterfly, Pinkerton)
• Dolce notte (Butterfly, Pinkerton)

• Un bel di vedremo (Butterfly)
• Ora a noi (Butterfly, Sharpless)
• Scuoti quella fronda di ciliegio (Butterfly, Suzuki)
• Sai cos’ ebbe cuore (Butterfly)

• Io so che alle sue pene (Suzuki, Pinkerton, Sharpless)
• Addio fiorito asil (Pinkerton)
• Iddio, amore mio (Butterfly)
• O a me, sceso dal trono dell’alto Paradiso (Butterfly)