Giacomo Puccini

Giacomo Puccini (1858–1924)

Tosca er en opera i tre akter av Giacomo Puccini til tekst av Guiseppe Giacosa og Luigi Illica etter et skuesepill av Victorien Sardou. Operaen ble komponert mellom 1896 og 1899 og ble uroppført på Teatro Costanzi 14. januar 1900.

Handlingen foregår i Roma i juni 1800. Makthaverne i byen forsøker å kjempe mot Napoleons tilhengere ved hjelp av terror og dødsdommer eksekveres omtrent daglig. Sangerinnen Floria Tosca og hennes elsker, den revolusjonære kunstneren Mario Cavaradossi, faller offer for byens autoriteter. Den korrupte politisjefen, Scarpia, ønsker av all kraft å bekjempe opprørerne og fengsler og torturerer Cavaradossi. Scarpias sadisme kjenner ingen grenser og går hand i hand med hans erotiske appetitt: for å få frigjøre Cavaradossi krever Scarpia en natt med Tosca.

Roller

  • Floria Tosca, berømt sangerinne, sopran
  • Mario Cavaradossi, maler, tenor
  • Baron Scarpia, Romas politisjef, baryton
  • Cesare Angelotti, en politisk fange, bass
  • Sakristanen, baryton
  • Spoletta, angiver i Scarpias tjeneste, tenor
  • Sciarrone, politifunksjonær, bass
  • En fangevokter, bass
  • En gjetergutt, sopran, gutte-sopran

Handling

1. akt

Angelotti er på flukt og gjemmer seg i kirken Sant'Andrea della Valle. Han har gjort avtale med med sin søster, fyrstinne Attavanti, om å gjemme nøkkelen til sitt slektskapell på et avtalt sted. Han finner den og gjemmer seg i kapellet. Sakristanen dukker opp, det samme gjør Angelottis venn, maleren Mario Cavaradossi. Han holder på å male et bilde av Maria Magdalena som kirken skal få, og synger samtidig om sin elskede Tosca og om den skjønne ukjente som han malte i smug mens hun badet. Angelotti våger seg frem så snart Sakristanen har gått. Angelotti får Cavaradossis matkurv, men da Tosca kommer, må Angelotti skjule seg på nytt.

Cavaradossi må nå bruke all sin overtalelsesevne for å berolige Tosca. Hun har nemlig meget lett for å bli sjalu, og hun har kjent igjen fyrstinne Attavantis trekk på bildet og hørt Cavaradossi prate med noen i kapellet. Cavaradossi og Tosca avtaler imidlertid å møtes om kvelden, og hun går.

Et kanonskudd varsler at en fange har rømt fra fengslet, og Angelotti og Cavaradossi flykter gjennom en hemmelig gang til Cavaradossis villa. Det viser seg at Bonaparte er slått i et slag ved Marengo, og man vil derfor holde en gledesfest om kvelden.

Scarpia kommer med sitt følge. Han finner den tomme matkurven og fyrstinne Attavantis vifte – begge deler gjør ham mistenksom. Han vil bruke viften til å så splid mellom Cavaradossi og Tosca, kvinnen som han selv er lidenskapelig forelsket i. Da Tosca kommer til kirken for å fortelle Cavaradossi at hun ikke kan møte ham om kvelden fordi hun skal synge på seiersfesten, ser Scarpia sitt snitt til å trekke frem viften. Tosca vet hvem som eier viften, og hennes sjalusi tar fyr. Tosca går mens menigheten samler seg, og akten avsluttes med et Te Deum.

2. akt

I Palazzo Farnese, Scarpias hjem, venter han på å høre nytt om jakten på Angelotti. Han har invitert Tosca og legger nå en plan for å beseire henne. Spoletta kommer og informerer om at man ikke har klart å finne Angelotti, men har klart å følge sporene hans til Cavaradossis hus og arrestert ham. Cavaradossi føres inn, men nekter for at han kjenner noe til saken.

Tosca, som kommer fra festen, omfavner ham, og han klarer å hviske til henne at hun ikke må røpe noe. Cavaradossi blir skjøvet inn i siderommet, som er et torturkammer, noe Tosca ikke vet. Scarpia forsøker å få henne til å fortelle om hun vet noe, men nekter. Men når hun hører Cavaradossis skrik under torturen, bryter hun sammen og røper at Angelotti har skjult seg i en brønn i hagen ved Cavaradossis villa. Cavaradossi bæres inn, han forstår etter hvert at Tosca har sviktet ham, og han forbanner henne.

I samme øyeblikk meldes det at Bonaparte har beseiret den italienske hæren ved Marengo. Cavaradossi bryter ut i seiersjubel ved tanken på at Italia nå skal befris fra despotiet. Cavaradossi slepes imidlertid ut samtidig som Scarpia raser. Tosca er nå alene med ham. Hun spør hva prisen er for Cavaradossis liv. Scarpias svar er enkelt: at hun gir seg til ham! Hun vil ikke det og bønnfaller om nåde. Spoletta melder at Angelotti har tatt sitt liv.

Scarpia spør Tosca om hun har endret seg. Hun later som om hun går med på hans krav. Scarpia sier imidlertid at Cavaradossi ikke kan frigis uten videre, det må arrangeres en falsk henrettelse «på samme måte som med Palmieri», sier Scarpia til Spoletta, som går for å effektuere det hele. Scarpia skriver ut passer-sedler for Tosca og Cavaradossi. I samme øyeblikk som han reiser seg for å gripe tak i Tosca, hugger hun en kniv rett i brystet på ham, tar passene og flykter.

3. akt

Cavaradossi blir ført inn på en plattform på slottet San Angelo tidlig neste morgen. Han har fått tillatelse til å skrive et brev til Tosca, men minnene overvelder ham. Tosca ankommer og forteller hva hun har gjort, viser passer-sedlene og ber ham om å spille død og ikke røre seg før hun gir tegn til ham. Da soldatene kommer, stiller Cavaradossi seg rolig opp, skuddene fyres, Cavaradossi faller, og soldatene går. Tosca springer mot sin elskede, men han er død, skutt på samme måte som Palmieri.

Mordet på Scarpia oppdages, og Scarpias folk kommer for å arrestere Tosca. Men de når henne ikke, hun tar sitt liv idet hun kaster seg ut fra slottstårnet.

Berømte arier

1. akt

  • Recondita armonia (Cavaradossi)
  • Non la sospiri la nostra casetta (Cavaradossi og Tosca)
  • Te Deum (Scarpia og koret)

2. akt

  • Già mi dicon venal (Scarpia)
  • Vissi d’arte, vissi d’amore (Tosca, Toscas bønn)

3. akt

  • É lucevan le stelle (Cavaradossi, Tårn-arien)
  • O dolce mani mansuete e pure (Cavaradossi)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg