Faktaboks

Christiania Spigerverk

Christiania Spikerverk, Spikerverket

Kvinnelige arbeidere på spikerpakkeriet ved Christiania Spigerverk, 1930–1935.
/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Spikerklippere på Christiania Spigerverk 1905.
/Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 4.0

Christiania Spigerverk, norsk industribedrift anlagt i 1853 i Nydalen i Aker (i dag en del av Oslo) for fabrikasjon av stål og stålprodukter, blant annet spiker, basert på skrapjern. Virksomhetens opprinnelige navn og fram til 1889 var Christiania Spiger- og Valtse-Værk. Bedriften ble i 1889 aksjeselskap og fikk da sitt nåværende navn.

Den skrapjernsbaserte stålproduksjonen i Oslo ble avviklet i 1989, men deler av produksjonen fortsatte under andre selskaper, med Christiania Spigerverk som varemerke. Produksjonen i Nydalen ble lagt ned i 2010. Varemerket Christiania Spigerverk eies fra 2017 av Simpson Strong-Tie.

Opprettelsen på tomta til Lillo Gård

Christiania Spigerverk ble grunnlagt i 1853 under navnet Christiania Spiger- og Valtse-Værk. Det året kjøpte fem Kristiania-borgere "Nedre Lille-O Kvantum-Sag med Mur og kagelfaste Inretninger og Inventar, samt tilhørende Dam- og Vannrettigheter", det vil si at sagen på Lillo Gård, en tomt på fire mål og fallrettighetene i elva skiftet eier. Tomta lå øst for elva ovenfor Gullhaug bru. En av initiativtakerne var Oluf Onsum, som også anla Kværner Brug.

Den gamle sagen ble revet, og en klynge med verksbygninger satt opp. En branntakst fra 1855 og det eldste fotografiet av verket fra om lag 1860 viser at det var fem bygninger på 850 m2 gulvflate som utgjorde hele verket. Verkets hovedbygninger var valseverket og spikerfabrikken som sto på henholdsvis vest- og østsida av en utgravd kanal. Over kanalen og mellom bygningene lå turbinhuset hvor et vannhjul (turbinen) med akslinger var installert. Vannhjulet drev valsene og hammeren. Parallelt med disse tre bygningene sto en annen rekke med to bygninger som inneholdt kull- og vedbod, pakkhus og stall. På plassen mellom bygningene ble det i de nærmeste åra bygd et ny spikerverksted. Det gamle bygget ble gjort om til kontor- og funksjonærsbygning. 1860 kjøpte eierne en del av plassen Guldhaug. Fram til 1865 bygde de en bollesmie og en hammersmie på den nye tomta. I 1878 flyttet spikerfabrikken over til vestsida av Akerselva.

Elting av skrapjern i bolleovner

Frakt av turbinrør til Christiania Spigerverk - bryggekran, 1927.

/Oslo byarkiv.
Tapping av flytende jern fra råjernovnen, 1930–1935.
/Arbeiderbevegelens arkiv og bibliotek.

I starten baserte verket produksjonen sin på innkjøpt råjern fra utlandet. Dette kan ha blitt dyrt i lengden, og fra 1865 gikk firmaet over til å bruke norsk skrapjern som råstoff. I mer enn 60 år var verkets to såkalte bolleovner det første trinnet i en nokså håndverksmessig tilvirkningsprosess av spikre. Arbeidere smeltet rå- eller skrapjernet, eltet det med spett og sveiset det sammen til «boller» i bolleovnene. Jernbollene hamret de så ut til blokker som gikk til videre til valsing.

Når de tekniske apparatene var så enkle, var det dess viktigere med førsteklasses fagarbeidere. Disse kunne ved skjær dyktighet, øyemål, følelse og håndlag tilvirke jernboller av riktig kvalitet innen rimelig tid. Produksjonen krevde mange arbeidstimer og mye kull per framstilt enhet, det vil si at den var arbeidsintensiv og lite energieffektiv. Ved siden av kull til smelting brukte verket vannkraft som energikilde til hammeren og valsene.

Da produksjonen startet opp i mai 1854 var det 19 mann som sto på verkets første lønningsliste. Best lønnet var valsemester Olsen, etterfulgt av smed Arnesen. Ti år seinere hadde staben økt til 40 menn og 15 gutter. Både utvidelsen av bygninger og arealer og økningen av staben viser hvor vellykket grunnleggelsen av Spigerverket var.

Spigerverket var den første mannsdominerte arbeidsplassen i området. Fra før av var det tekstilindustri langsmed Akerselva (Nydalens Compagnie og Ellendalen Spinderi), og det var kvinner som jobbet i denne. Fra 1857 fikk Spigerverket Bjørsheim Væveri som nabo i sør.

Oppbygging av stålverket

Christiania Spigerverk
Foto fra 1955.
Av /NTB Scanpix.
Øse med glødende metall på vei fra ovn til tapping 1989.
/Oslo Museum.

I 1917 fikk verket kullfyrte Martinovner noe som muliggjorde tilvirkning av stål. Ovnene kom likevel ikke ordentlig i drift fordi kull måtte importeres fra utlandet og var dyr, og en mestret ikke helt teknologien. Fra og med 1927 fortsatte stålproduksjonen med elektrostålovner.

Fra slutten av 1920–årene ble Spigerverket et betydelig stålverk og utviklet seg til å bli et av landets største industrikonsern med blant annet gruvedrift, produksjon av råjern, ferrolegeringer og stål, samt en lang rekke ferdigvarer i porteføljen. Konsernet omfattet bedrifter med produksjon mange steder i Norge, blant annet Bremanger Smelteverk, Bråstad gruve, Norsk Nefelin og Rødsand Gruber.

I 1972 ble Christiania Spigerverk fusjonert med Elkem; da hadde Spigerverk-konsernet omkring 4600 ansatte, og selve Spigerverket ble hovedbedriften i Elkems ståldivisjon. Elkem solgte i 1985 Christiania Spigerverk, med fabrikker også i Mandal og Stavanger, til Norsk Jernverk. Bedriften ble etter hvert organisert som et eget aksjeselskap under Norsk Jern Holding, senere Fundia. Den skrapjernsbaserte stålproduksjonen i Oslo ble avviklet i 1989, men spikerproduksjonen ble i 1993 utskilt fra Fundia-konsernet som det selvstendige selskapet Christiania Spigerverk. Selskapet hadde 70 millioner i omsetning og 22 ansatte (2011).

I 2010 ble produksjonen i Nydalen lagt ned, og flyttet til fabrikker i Polen og Sverige. Hallene ble revet for å gi plass til boliger og kontorbygg. Celsa Steel Service har i dag landets største videreforedlingsfabrikk for armeringsnett i deler av Spigerverkets gamle produksjonslokaler.

Produkter

Verket produserte ikke bare spikre, men svært mange ulike produkter. På valseverket valset arbeiderne ut blant annet jernbaneskinner tilsvarende en tredel av jernbanenettet i Norge.

Spigerverket og «Spikersuppa»

Ved 100-årsjubileet i 1953 ga Spigerverket «Hjortedammen» på Eidsvolls plass i gave til Oslo kommune, på folkemunne kalt «Spikersuppa».

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg