Silisiumkarbid, karborundum, carborundum, sika, SiC, i ren form et fargeløst, isolerende, ildfast og svært hardt materiale som fremstilles teknisk ved opphetning av kvarts og petrolkoks i elektrisk ovn. Brukes i stor utstrekning som slipemiddel, og også pga. sine halvlederegenskaper (særlig med aluminium som forurensning) til elektriske formål, bl.a. til heteelementer for høye temperaturer, ventilavledere på kraftlinjer og som spenningsavhengige motstander også i svakstrømsteknisk utstyr. Forekommer i flere modifikasjoner, bl.a. en kubisk lavtemperaturform og en heksagonal høytemperaturform. Den sistnevnte fremstilles teknisk og er som regel forurenset med aluminium (svart) eller jern og nitrogen (grønn). Silisiumkarbid brukes også som fôringer i holdeovner i jernstøperier og stålverk.

I Norge kom produksjon av silisiumkarbid i gang i 1920-årene, da Sam Eyde med hjelp av en tysk ingeniør fikk bygd om Arendal Smelteverk fra å være et tapsbringende elektrostålverk til et innbringende anlegg for silisiumkarbid. Produksjonen ved Arendal Smelteverk ble avviklet i 2005, og eieren (det franske industrikonsernet Saint-Gobain) har senere kun produksjon ved en fabrikk i Lillesand. Dessuten produseres silisiumkarbid fra 1962 i Orkanger av selskapet Orkla Exolon, som er eid av amerikanske Washington Mills (til 2004 sammen med norske Orkla).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.