Silikon, forkortet SI, fellesbetegnelse på en rekke temperaturtolerante og meget vannavstøtende syntetiske forbindelser (polymerer).

Silikonene er polysiloksaner (polyorganosiloksaner), med generell formel (–SiR2–O–)n, hvor R er organiske grupper, oftest metyl og fenyl. Ved fluorering av de organiske gruppene dannes silikoner med ekstra høy varmebestandighet.

Den vanligste silikontypen er polydimetylsiloksan (Si(CH3)2O)n, og fremstilles ved polymerisasjon av monomeren dimetyldiklorsilan (Si(CH3)2Cl2). Monomeren kan fremstilles av metallisk silisium og metylklorid. Egentlig hydrolyseres denne monomeren først til dimetyldihydroksysilan, Si(CH3)2(OH)2, som straks kondenserer til bl.a. sykliske oligomerer, som så polymeriseres videre til silikoner. I nærvær av litt monoklorsilan kan polykondensasjonen begrenses til oljestadiet (silikonolje), ellers fås de høypolymere, gummielastiske produktene (silikongummi). Med både litt mono- og litt triklorsilan til stede fås sterkt forgrenede silikonharpikser.

Den første industrielle produksjon ble startet av Dow Corning Corp. i USA 1943.

Silikonolje produseres i alle viskositeter og utmerker seg ved at viskositeten er langt mindre temperaturavhengig enn hos vanlige oljer. Dessuten kan de brukes helt opp til 200–250 °C, er meget vannavstøtende, kjemikalie- og aldringsbestandige og helsemessig uskadelige. Brukes som antiskummiddel i industri og oljeutvinning, som hydraulisk olje og dempningsvæske, formslippmiddel, smøremiddel ved plastbearbeiding, poreregulerende middel i skumplastproduksjonen, tilsetning til polermidler (polish, skokrem o.l.), i kosmetiske og farmasøytiske preparater m.m. Silikonoljer har den sjeldne egenskap at de kan fukte nesten alle overflater (autofoberende) Dette utnyttes industrielt, men kan også være et problem siden silikon ofte avsette på uønskede overflater.

Silikonfett eller -grease er smøremidler på basis av silikonolje tilsatt metallsåper, grafitt, molybdendisulfid eller kolloidal silika.

Silikongummi er gummielastisk silikon som kan brukes i et temperaturintervall på −100 til 250 °C. Den er meget kjemikalie- og aldringsbestandig, men styrken er ganske lav, selv med den nødvendige tilsetning av forsterkende fyllstoffer (kolloidal silika, sot).

Brukes i spesialpakninger, kabelisolasjon og annet isolasjonsmateriell. Silikongummi støtes ikke bort av kroppen og brukes derfor i kirurgi som bruskerstatning, myke deler i øre og nese og annet biomateriale (implantater). Brystproteser kan bestå av en kapsel av silikongummi, fylt med silikongel eller en saltvannsoppløsning. Silikongummi brukes også i medisinsk utstyr, i slanger til blodtransfusjon m.m.

Spesielle typer vulkaniserer ved romtemperatur eller moderat oppvarming og brukes bl.a. ved avstøping av kunstgjenstander og som avtrykksmasse i tannteknikken. Elastiske fugemasser og bindemidler basert på silikon vulkaniserer under innvirkning av luftens fuktighet.

Silikonharpiks brukes i brennlakker for ovner, i spesialtekstiler og i mineralske fyllstoffer til varmebestandige tekniske produkter. Spesielle typer som herder ved vanlig temperatur, blir brukt til å gjøre betong, murpuss og tegl vannavstøtende uten å tette porene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.