Canada har mange av de samme landskapstrekk og en tilsvarende geologisk struktur som USA. Særegent for Canada er de veldige slettene med grunnfjell i øst og nord, som fortsetter i det omfattende arktiske arkipelet helt i nord med flere av verdens største øyer. Med kyst mot vest, nord og øst, og med de tallrike øyene i nord, har Canada en samlet kystlinje (inkludert øyene) på hele 243 042 kilometer.

Etter topografi og geologisk opprinnelse kan Canada deles i ulike områder. 

Det kanadiske skjold består av hardt, krystallinsk fjell fra prekambrium og opptar nesten halvparten av Canadas areal; fra Baffin Island i nord, rundt Hudson Bay, dekker nesten hele Québec og Ontario, de nordøstre delene av Manitoba og Saskatchewan samt store deler av Nunavut og Northwest Territories. Landskapet er småkupert og lavtliggende med sparsomme løsmasser og skrinn jord. Under istiden var hele området dekket av is som har gravd ut berggrunnen og avsatt en mengde morener. Dette er årsaken til det det store antall sjøer som finnes her. Grunnfjellsplaten heller svakt mot Hudson Bay, og en vesentlig del av området drenerer hit (største elv Nelson River), og dessuten mot Polhavet (viktigst Mackenzie River). Lengst i nord og på sør- og vestsiden av Hudson Bay er landskapet spesielt flatt og ofte med et uklart dreneringsmønster. Grunnfjellsområdet er rikt på metaller, blant annet nikkel, jern, kobber, bly, sink og edle metaller. Den sørlige delen av området er dekket av store barskoger, i nord er det tundra.

Appalache-området omfatter Nova Scotia, Prince Edward Island, New Brunswick, Newfoundland og Péninsule de Gaspé i Québec. Det består av skogkledde, runde åser med enkelte fruktbare daler innimellom. Berggrunnen i området består av restene av en fjellkjede som ble foldet opp i Jordens oldtid. De høyereliggende områdene er hovedsakelig av krystallinsk karakter. I de lavereliggende partiene finnes løsere bergarter og stedvis sedimenter som er yngre enn foldesonens. De høyeste områdene finner man langs nordgrensen for området, like sør for St. Lawrence Bay. På fastlandet dominerer barskogen, på Newfoundland løvskogen.

Lavlandet omkring Great Lakes og St. Lawrence strekker seg fra Ontario Peninsula (mellom Lake Huron og Lake Erie) til byen Québec og er et bølget sletteland. Her ligger svakt hellende sedimenter (kalkstein, sandstein, leirskifer) fra siste delen av Jordens oldtid over grunnfjellet, og berggrunnen er dekket av store glasiale, i de laveste partiene også marine løsavsetninger som gir en meget fruktbar jord. Der lagene av hardere sedimenter ender og ligger over løse, finner man såkalte cuestas, 'brattkanter'. St. Lawrence Saint Lawrence River renner over en slik brattkant av kalkstein mellom Lake Erie og Lake Ontario og danner de berømte Niagara Falls.

Innlandssletta er en del av den store nordamerikanske lavslette og har form som et triangel. Den ligger øst for Rocky Mountains og strekker seg fra sørgrensen nordover til munningen av Mackenzie River. Geologisk hører de østre delene av innlandssletta sammen med lavlandet omkring Great Lakes og Saint Lawrence River. I de vestre delene av innlandssletta (i sørvest Saskatchewan og Alberta) er disse sedimentene dekket av yngre avsetninger fra kritt og tertiær, erosjonsmateriale fra Rocky Mountains. Her finnes Canadas rikeste forekomster av olje, gass og kull. I overgangen mellom grunnfjellsskjoldet og innlandssletta ligger flere store sjøer: Great Bear Lake, Great Slave Lake, Lake Athabasca, Lake Winnipeg med flere. Slettelandet er dekket av betydelige glasiale løsavsetninger. De egentlige prærieområdene ligger i det sørlige Manitoba, Saskatchewan og Alberta. Den naturlige vegetasjonen består her av kort gress. Jordsmonnet er dypt og meget fruktbart. I de nordlige distriktene er det barskogen som dominerer.

Høylandet i vest fyller størstedelen av British Columbia og hele Yukon. Det begrenses av Coast Mountains i vest og Rocky Mountains i øst. Innimellom finnes flere mindre fjellkjeder og -platåer, men ikke så store og sammenhengende som i USA. Canadas høyeste fjelltopp Mount Logan, 5959 meter over havet, ligger i nord ved Alaskas grense, like ved havet. Vestkysten ligner den norske, den er høy og bratt, med dype fjorder som skjærer seg langt inn i landet og med fruktbare daler innenfor. Fjellkjedene ble oppfoldet i kritt og tertiær, og de er til dels av vulkansk opprinnelse. De utgjør de geologisk sett yngste delene av Canada. Fjellene er mineralrike, med blant annet bly, kobber og sink.

Det arktiske arkipel omfatter alle øyene i Polhavet mellom Grønland og Alaska. Berggrunnen er hovedsakelig grunnfjell og er således geologisk sett en fortsettelse av «skjoldet» nordover. Enkelte steder finnes sedimenter fra Jordens oldtid over grunnfjellet. På Ellesmere Island og Baffin Island finner man fjellområder som følge av senere heving av grunnfjellet. Øyene er for en vesentlig del isdekte og har ellers tundravegetasjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.