Appalachene

Appalachene, [æpəleitʃiən mauntinz], fjellsystem i Nord-Amerika, strekker seg mer enn 1900 km fra Gaspéhalvøya i Québec (Canada) til Alabama (USA).

Fjellene når en bredde av 300 km og en høyde av ca. 2000 moh. og danner en naturlig barriere mellom den atlantiske kystslette og det indre lavland. De har derfor spilt en avgjørende rolle i kontinentets økonomiske og bosetningsmessige historie.

Appalachene kan deles på langs i tre soner. Nærmest de store sletter ved Mississippi ligger de horisontalt lagdelte Catskill-, Allegheny- og Cumberlandfjellene, til dels sterkt oppskåret av elvedaler. Øst for denne sone kommer de egentlige foldede Appalachene (fra slutten av paleozoisk tid) med lange nordøst–sørvestgående daler utarbeidet i løsere berg i foldenes strøkretning med mellomliggende rygger i hardere berg. Denne sone avsluttes i øst av den store appalachiske dal. Her finnes nedre del av St. Lawrence, Champlaindalen, Hudsonelvens dal og de øvre løp av bl.a. elvene Delaware, Susquehanna, Potomac og Tennessee. Den tredje sone mot øst består av harde, metamorfe bergarter; her finnes de høyeste topper i Appalachene. Kull finnes mange steder i Appalachene, og de er også rike på jern.

Av enkelte grupper kan nevnes White Mountains (med Mount Washington 1918 moh.) og Green Mountains øst for Champlaindalen, og Blue Ridge lenger sørvest med den høyeste topp i Appalachene, Mount Mitchell (2037 moh.) i North Carolina. Skråningen fra Blue Ridge mot den atlantiske kystslette faller av i trappetrinn og kalles Piedmont Region. Appalachene omfatter vannskillet mellom Atlanterhavets og Mexicogolfens tilløp. Den sørlige del av Appalachene er dekket av en svært artsrik løvskog, mot nord vokser blandingsskog.

Jernbanene og veiene gjennom Appalachene går gjennom trange daler som elvene har gravd på tvers av de harde nordøst–sørvest-gående rygger. Hudson–Mohawkdalene danner de laveste passasjene gjennom Appalachene. Gjennom Mohawkdalen går Eriekanalen, som forbinder de store nordamerikanske sjøer med Hudsonelven.

Hele fjellsystemet blir ofte feilaktig kalt Alleghenyfjellene.