Herefossen
Tovdalsåna ved Herefossen i Birkenes. Tovdalsåna vider seg flere steder ut til smale innsjøer. Vatnet i bakgrunnen er Gauslåfjorden.
Av /Bahnbilder.
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Tovdalsvassdraget er et vassdrag i Agder fylke, kommer fra Bærevatn i heiene mellom Fyresdal i Telemark og Valle i Setesdal og munner ut i Topdalsfjorden ved Kristiansand cirka 10 kilometer før utløpet.

Tovdalselven er den lengste elven i Sør-Norge som renner fritt fra fjell til fjord. I sørenden av Straumsfjorden har det siden cirka 1930 vært en fløtningsdam, og om elva kan sies å renne fritt forbi denne, er avhengig av vannføringen i forhold til lukeåpningen. I sideelvene til det imidlertid utbygd i alt 10 til dels svært små kraftverk med en samlet maskininstallasjon på i alt 36 MW og en midlere årsproduksjon på 198 GWh (2015). Største enkeltverk er Hanefoss kraftverk i sideelva Uldalsåna i Birkenes med 22 MW og 126 GWh.

Utbyggingsplaner ble fremlagt i 1978, med i alt tolv kraftverk som skulle gi 884 GWh. Senere ble planene redusert til 750 GWh. Øvre del av vassdraget, fra Rjukanfossen i Åmli og nordover, ble vernet i verneplan IV. Resten av vassdraget, med unntak av innsjøen Ogge i en sideelv fra vest, er plassert i laveste vernekategori i Samlet Plan.

På tross av sterk forsuring har vassdraget unike botaniske og zoologiske verneverdier. Tovdalsvassdraget har stor betydning for sårbare arter av blant annet ugler og andre rovfugler, i tillegg til at en rekke forskjellige grupper av våtmarksfugl lever langs vassdraget.

Tovdalselva er en av de beste lakseelvene i landet, men i 1970 hadde laksestammen tapt for sur nedbør. Et stort kalk- og kultiveringsprosjekt ble startet i 1997, og siden har laksen vendt tilbake. I 2014 ble det fanget 1,4 tonn laks og sjøaure i Tovdalselva.

Kart

Tovdalsvassdraget
Tovdalsvassdraget
Av /Statens kartverk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (6)

skrev tor straume

Hei. Det står bl.a."Tovdalsvassdraget er den langste elven i Sør-Norge som renner fritt fra fjell til fjord ".Dette er feil. I sørenden av Straumsfjorden er der ein fløtingsdam,opsett i ca 1930 som regulera vannstanden 4 m. Dammen er oppsett av naturstein,lukeseksjonane produsert av Høyvold mek.verksted 1935. 4 stk ialt.

skrev Georg Kjøll

Hei Tor. Jeg har forsøkt å finne lengdedata på vassdraget og info om fløtingsdammen, men så langt ikke lykkes. Men jeg har fulgt fjellvettreglene og spurt noen erfarne folk om råd, så kanskje en av de klarer å svare på kommentaren din. Med vennlig hilsen, Georg KjøllRedaktør

skrev Knut A. Rosvold

Dersom fløtningsdammen fortsatt ligger der og demmer opp elven er det klart at det ikke er dekning for at den renner fritt fra fjell til fjord. Vi bør korrigere teksten, men må sjekke noen kilder først.

skrev tor straume

Dammen er murt opp av hogne naturstein,og er derfor like fin som då den vart oppsett. Det er berre ei av fire luker som står oppe,så den har oppdemmande effekt fortsatt i flaumperioder.Tor S

skrev Knut A. Rosvold

Undertegnede har nå skrevet litt om på artikkelen, men på grunn av en feil i systemet lar den seg foreløpig ikke publisere. Den ligger som kladd.

skrev Georg Kjøll

Hei Knut og Tor. Nå har jeg vært inne og godkjent oppdateringen, og beklager at det tok lenger tid enn det burde på grunn av teknisk trøbbel. Alt godt fra Georg

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg