Etter sterkt folkelig press ble en demokratiseringsprosess innledet i 1989–1990 og marxismen-leninismen avskaffet som offisiell ideologi. I 1990 ble det sammenkalt en nasjonal konferanse for å diskutere landets politiske og økonomiske situasjon. Konferansen gav seg selv som mandat å oppnevne en kommisjon med oppgave å utferdige ny grunnlov. President Kérékou ble av konferansen bedt om å tre tilbake, hvilket han aksepterte, men han ble gitt anledning til å fortsette å regjere med redusert makt i ett år til, inntil frie valg var blitt avholdt. Konferansen vedtok også å opprette et statsministerembete, og utpekte Nicéphore Soglo til midlertidig statsminister.
Frie valg ble avholdt i 1991. Presidentvalget ble vunnet av statsminister Soglo, som vant over Kérékou. I valget på nasjonalforsamling samme år deltok 24 partier, og en allianse av tre partier som støttet Soglo, kom sterkest ut.
Soglos regjering møtte motstand for den økonomiske politikken, og det kom til ulike former for protester. I 1992 ble en gruppe offiserer arrestert, anklaget for å ha planlagt statskupp. Enkelte av disse rømte, og stod samme år bak et militært opprør i nord, som imidlertid ble slått ned. Fraværet av en klar majoritet i nasjonalforsamlingen svekket beslutningsevnen, men Soglo styrte gjennom allianser, og hans stilling ble noe styrket da en gruppe partier som støttet presidentens politikk gikk sammen i grupperingen Le Renouveau, som hadde 34 deputerte fra 10 partier. Soglo, til da partiløs, gikk inn i Parti de la Renaissance du Bénin (RB), dannet av hans kone, Rosine Soglo i 1992. I 1994 ble presidenten partiets leder. Samme år kom det til omfattende protestaksjoner, som følge av en sentral beslutning om å devaluere den flernasjonale valutaen CFA med 50 prosent.
Ved parlamentsvalget i 1995 fikk RB 20 seter. Nest størst ble Parti du Renouveau démocratique (PRD) med 19. Ved presidentvalget i 1996 ble president Soglo slått av sin forgjenger Kérékou, som iverksatte en politikk for nasjonal forsoning og fortsatte sin tidligere liberaliseringspolitikk – som igjen ble møtt med omfattende protester. En omfattende streikebølge fant sted i 1998, og valgkampen forut for parlamentsvalget i 1999 var preget av sivil uro. Igjen ble RB størst; nest størst ble på ny PRD. Kérékou gjorde kampen mot korrupsjon til en hovedsak, og en kommisjon avdekket i 1999 omfattende uregelmessigheter. Den sterke fagbevegelsen stod bak nye streiker i 1999 og 2000, og igjen i 2002, knyttet til økonomiske forhold.
Kérékou stilte til gjenvalg i 2001, igjen med Soglo som fremste motstander. I andre og avgjørende runde fikk Kérékou 84,1 prosent av stemmene, og ble innsatt for en ny periode, for etter valget i 2006 å bli etterfulgt av den uavhengige kandidaten Yayi Boni. Kérékou – som hadde passert aldersgrensen på 70 år – stilte ikke.
Valget over ny nasjonalforsamling i 2007 ble vunnet av en bred koalisjon som støtter president Boni: Forces Cauris pour un Bénin Emergent (FCBE), med Alliance pour une Dynamique Démocratie (ADD) som nest største parti. Kort tid før valget var det et attentatforsøk mot presidentens kortesje. Senere på året ledet presidenten selv en folkemarsj mot korrupsjon.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.