Benins forfatning trådte i kraft 1991 etter en folkeavstemning i 1990. Etter denne er Benin en presidentstyrt flerpartibasert enhetsstat. Presidenten velges i allmenne, direkte valg for fem år og kan gjenvelges én gang. Presidenten leder regjeringen og utnevner selv ministrene, som formelt skal godkjennes av den lovgivende forsamling, nasjonalforsamlingen. Den har 83 medlemmer og velges i allmenne, direkte valg for fire år. Stemmerettsalderen er 18 år.

Fra 1975 til 1990 var Benin en marxist-leninistisk folkerepublikk. Betydelig økonomisk, regional og politisk uro – der både studenter og statstjenestemenn spilte en betydelig rolle – førte til at folkerepublikken brøt sammen og marxismen-leninismen avskaffet som statsbærende ideologi ved årsskiftet 1989/90. Men også etter demokratiseringen har økonomiske og regionale motsetninger gjort at statsstyret preges av lav stabilitet.

Administrativt er Benin inndelt i 12 regioner.

Domstolene er i prinsippet uavhengige; før demokratiseringen i 1990 var de under politisk påvirkning. Domstolsvesenet er bygd opp etter fransk mønster, med en øverste justisdomstol (som også fungerer som riksrett) og en høyesterett som de øverste rettsinstanser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.