Anton Arenskij

Etter avsluttende eksamen i St. Petersburg fikk Arenskij i 1883 stilling ved Moskva-konservatoriet. Her underviste han i komposisjon, harmonilære og instrumentasjon, og flere av hans elever ble berømte komponister, blant annet Nikolaj Medtner, Sergej Rakhmaninov og Aleksandr Skrjabin. Arenskij har forfattet lærebørker i harmoni- og formlære.

Arenskij ble tidlig en del av Rimskij-Korsakov-gruppen der komponister som Aleksandr Glazunov, Mikhail Ippolitov-Ivanov (1859–1935) og Anatolij Ljadov (1855–1914) tilhørte.

Han ble kollega og venn med Tsjajkovskij, og når det gjelder Arenskijs virksomhet i harmonilære og komposisjon ble Tsjajkovskij en viktig mentor for ham. Arenskij ble også medlem av rådet for kirkemusikksynoden i Moskva. I tillegg dirigerte han det russiske korselskapet.

Areenskij avsluttet sin virksomhet ved konservatoriet i Moskva i 1895. Han ble bedt om å overta som direktør for det keiserlige kapell etter Milij Balakirev som dirigent for Hoffkoret i St. Petersburg. Denne stillingen fortsatte han frem til 1901. Resten av hans virksomhet bestod av noen få nasjonale og internasjonale turnéer i tillegg til å være pianist, dirigent og komponist. Han fikk tuberkulose og døde bare 44 år gammel.

I 1987 oppkalte det russiske vitenskapsakademiet en isbre i Antarktis etter Arenskij.

Arenskijs musikalske talent ble oppdaget tidlig. Han hadde en spesiell evne til å skape vakre melodier og temaer, så vakre at noen omtalte dem for «altfor vakre». Dikteren Lev Tolstoj fant at blant de yngre nye komponistene var Arenskij den beste – «han er enkel og melodiøs».

Arenskij komponerte over 100 rytmisk interessante mindre klaverstykker som anses som hans mest personlige verk. Samtidig regnes noen av hans kammermusikalske verk som det fineste han skapte, fremfor alt gjelder det hans klavertrio i d-moll, op. 32, fra 1894 og strykekvartetten, op. 35, i a-moll fra samme år. I første satsen av klavertrioen legger man merke til de fantastisk vakre og melodiøse temaene, andre satsens scherzo overgår nesten en hvilken som helst Mendelssohn-scherzo i eleganse, tredjesatsens adagio viser ekstrem skjønnhet samtidig som en meget særegen rytmikk er fremtredende. Den siste satsens musikalske uttrykk får en til å tenke på Sergej Rakhmaninov på sitt mest virtuose og intense.

Arenskijs strykekvartett op. 35, tilegnet «til minne om Tsjajkovskij», er et høyst usedvanlig verk. Den har tre satser, alle i moderat tempo. Opprinnelig valgte Arenskij en høyst uvanlig instrumentasjon til dette verket, nemlig fiolin, bratsj og to celli, for å forsterke den dype og lett melankolske klangen som er typisk for russisk liturgisk musikk. I tråd med dette begynner kvartettens første sats med en mørk og litt dyster hymne og viser derved likhet med andante funebre-satsen i Tsjajkovskijs strykekvartett nr. 3. I midtsatsen til Arenskijs kvartett finner man syv variasjoner over Tsjajkovskijs sang «Legende» fra «16 sanger for barn», op. 54. Arenskij viser det melankolske temaets usedvanlige utviklingsmuligheter, blant annet finner man en overraskende eksplosiv pizzicato-scherzo. Finalesatsen innledes med en russisk salmemelodi, deretter siteres den berømte russiske folkemelodien som også Ludwig van Beethoven anvender i sin Razumovskij-kvartett, op. 59, nr. 2 og som også finnes i kroningscenen i Modest Mussorgskijs opera Boris Godunov.

• Son na Volge (Drømmen på Volga), op. 16 (1888)
• Rafael, op. 37 (1894)
• Nal i Damajanti (Nala og Damayanti), op. 47 (1903)

• Nuits égyptiennes (Egyptiske netter) (1900)

• Konsert for klaver og orkester i f-moll, op. 2 (1881)
• Symfoni nr. 1 i h-moll, op. 4 (1883)
• Suite nr. 1 i g-moll, op. 7 (1885)
• Intermezzo i g-moll, op. 13 (1882)
• Symfoni nr. 2 i A-dur, op. 22 (1889)
• Suite nr. 2, Silhouettes, op. 23 (originalt for 2 klaver, 1892)
• Suite nr. 3, Variasjoner i C-dur, op. 33 (originalt for 2 klaver, 1894)
• Variasjoner over et tema av Tsjajkovskij, op. 35a for strykeorkester (1894)
• Fantasi over temaer av Rjabinin, op. 48, for klaver og orkester (1899)
• Konsert for fiolin og orkester i a-moll, op. 54 (1891)

• Strykekvartett nr. 1 i G-dur, op. 11 (1888)
• Serenade, op. 30 nr. 2, for fiolin og klaver
• Klavertrio nr. 1 i d-moll, op. 32 (1894)
• Strykekvartett nr. 2 i a-moll, op. 35 (1894)
• Klaverkvintett i D-dur, op. 51 (1900)
• To stykker for cello og klaver, op. 12
• Fire stykker for cello og klaver, op. 56
• Klavertrio nr. 2 i f-moll, op. 73 (1905)

• Suite for to klaver nr. 1 i F-dur, op. 15 (1888)
• Suite for to klaver nr. 2, op. 23 (1892)
• Morceaux, op. 25 (1893)
• 6 essais sur des rythmes oubliés, op. 28 (ca. 1893)
• Suite for klaver nr. 3 i C-dur, op. 33 (utgitt 1894)
• 24 morceaux caracxtéristiques, op. 36 (1894)
• Fire etyder, op. 41 (1896)
• 3 morceaux, op. 42 (1898)
• 6 caprices, op. 43 (1898)
• Seks stykker, op. 53 (1901)
• Suite for to klaver nr. 4, op. 62 (1903)
• Tolv preludier, op. 63 (1903)
• Tolv stykker for firhendig klaver, op. 66 (1903)
• Arabesques, op. 67 (1903)
• Tolv etyder, op. 74 (1905)

• Tre kantater, op. 25 (1893), op. 46 og op. 61

• Fire romanser med klaver, op. 17
• Tre sangkvartetter med cello-akkompagnement, op. 57