Sergej Rachmaninov

Faktaboks

Sergej Rachmaninov
også Rakhmaninov
Rachmaninoff
Sergej Vasiljevitsj Rachmaninov
Uttale
rachmˈaninov
Født
1. april 1873, Starorussky Uyezd, Novgorod, Russland
Død
28. mars 1943, Beverly Hills, Kalifornia, USA

Sergej Rachmaninov

.
Lisens: fri

Sergej Rachmaninov var en russisk pianist, komponist og dirigent. Rachmaninovs musikk tilhører den romantiske perioden og regnes som den siste i denne epoken.

Noen av hans verk – hans fire klaverkonserter, tre symfonier og noen av hans klaverstykker, blant annet det kjente ciss-moll-preludiet – er blant de mest populære i det romantiske repertoaret. Hans musikk er melodirik, har en slavisk intensitet og en suggererende og pregnant rytmikk.

Estetikk

I ungdomsverkene merker man tydelig påvirkning fra Tjajkovskij og Rimskij-Korsakov. Han lot seg imidlertid ikke påvirke av 1900-tallets moderne retninger. I stedet utviklet han 1800-talls-romantikernes prinsipper og de klassisk russisk-estetiske prinsippene til en original og egen stil. Til dette kommer en melankolsk grunnstemning sammen med et hett temperament med kraftfulle utladninger og en suggererende balanse mellom voldsomme og rolige deler. Som en følge av dette finner man i hans beste verk en forfinet balanse mellom instrumentene innbyrdes i orkestersatseninstrumentasjonen i hans orkesterverk er forbilledlig – samt mellom orkester og soloinstrument og mellom sangstemme og akkompagnement.

I sine symfoniske verk har Rachmaninov skapt en syntese mellom Tjajkovskijs lyriske grunnstemning og den ny-russiske skolens episke uttrykk som anvendte folkemusikalske elementer, men uten at Rachmaninov siterer disse. I sin programmusikk såvel som i sine symfonier var Rachmaninovs mål å frembringe psykologiske tilstander og opplevelser. I så henseende er hans solosanger komposisjoner med et bredt følelsesuttrykk.

Rachmaninovs verk etter 1920 viser ingen fornyet utvikling noe som kan skyldes den isolering han høyst sannsynlig har følt etter at han forlot Russland og flyttet til USA. Det han komponerte i USA viser imidlertid tydelige spor av russisk karakter.

Det er først og fremst i klavermusikken at kvalitetene i Rachmaninovs musikk blir mest merkbar – et poetisk billedspråk full av ideer og en virtuos klaversats, musikk som fremdeles finnes på konsertrepertoaret.

Rachmaninov som pianist og dirigent

Som pianist fremstod Rachmaninov som en virtuos mester med en sterkt personlig klaverstil basert på en usedvanlig rapid, men samtidig musikalsk teknikk som balanserte mellom romantisk kraft og bevisst klarhet i uttrykket. Hans teknikk var preget av presisjon, rytmisk driv og evnen til å opprettholde klarhet i komplekse stemmevev. Han hadde en naturlig romantisk stilfølelse i fremførelsen av egne verk, men viste samtidig en genuin stilfølelse også når han fremførte verk av andre komponister. Hans repertoar omfattet verk av Bach, Beethoven, Borodin, Debussy, Grieg, Liszt, Mendelssohn, Mozart, Schubert, Schumann og Tchaikovsky. Han sidestilles med pianister som Leopold Godowsky, Ignaz Friedman, Busoni og Josef Hofmann.

I tillegg til sitt virke som pianist, var Rachmaninov også dirigent. I 1904 ble han ansatt som dirigent ved Bolshoi-teatret i Moskva. Hans omdømme som dirigent skiftet, noe som kan henge sammen med at han la an på streng disiplin overfor orkester og solister. Han krevde et høyt kunstnerisk og musikalsk nivå, han omorganiserte orkestrets plassering i orkestergraven og valgte noe helt nytt, nemlig å stå mens han dirigerte operaoppførelser. I tillegg arbeidet han selv med hver enkelt solist fra klaveret, noe som den gang også var nytt.

I 1906, etter 50 forestillinger i vår-sesongen og 39 i høst-sesongen, sa han opp sin stilling ved Bolshoi-teatret. Årene 1911 til 1913 var Rachmaninov dirigent for det filharmoniske selskapet i Moskva. Han gjorde en betydelig innsats og hevet selskapets kunstneriske nivå og dermed publikumstilstrømningen. Etter å ha flyttet til USA fikk han tilbud om å bli dirigent for symfoniorkestrene i både Cincinnati og Boston, men avslo.

Biografi

Studietiden

Allerede fire år gammel fikk Rachmaninov klaverundervisning av moren. I 1882–1885 studerte han med V. Demjanskij ved konservatoriet i St. Petersburg, men etter råd fra onkelen, pianisten Alexander Siloti (1863–1945), flyttet Rachmaninov til Moskva og studerte med Nikolai Zverev (1832–1893) ved konservatoriet der, senere med Siloti i tillegg til komposisjon med Anton Arenskij (1861–1906) og Sergej Tanejev (1856–1915).

De første verkene

Allerede før århundreskiftet oppnådde Rachmaninov stor popularitet med flere av sine verk, blant annet det kjente preludiet i ciss-moll op. 3 nr. 2 fra 1892, Trio élégiaque og noen av sangene samt operaen Aleko også fra 1892.

Peter Tjajkovskij ble en god venn og Tjajkovskijs død i 1893 satte dype spor i Rachmaninov. Da hans symfoni nr. 1 fikk en meget dårlig mottagelse, blant annet av den toneangivende komponisten César Cui, i mars 1897, gikk Rachmaninov inn i en depresjon som varte i noe over tre år. Han tjente til livets opphold bare ved å gi klaverundervisning. En privat industrimann som hadde grunnlagt Moskvas private russiske opera-kompani, tilbød Rachmaninov stilling som kompaniets dirigent, noe han takket ja til. I februar 1899 forsøkte imidlertid Rachmaninov å komponere igjen, men uten egentlig å lykkes. Han fikk profesjonell hjelp og etter en tid, i april 1901, så hans andre klaverkonsert dagens lys, en konsert som skapte furore og stor berømmelse for komponisten. For konserten ble han tildelt Glinka-prisen, en pris han skulle få ytterligere fire av.

Dirigent for Bolshoi-teatret. Til Dresden og USA

I 1904 ble Rachmaninov dirigent for Bolshoi-teatret i to sesonger. På grunn av all politisk uro valgte imidlertid han og hans kone Natalia å flytte til Dresden. Bare avbrutt av sommerferier ble Rachmaninov boende i Dresden til 1909. Under oppholdet i Dresden komponerte han sin andre symfoni. Den ble uroppført i 1908. I Dresden inngikk han også en avtale om å komme til USA i sesongen 1909–1910 for å dirigere Boston Symphony Orchestra. Samtidig gjorde han ferdig sin tredje klaverkonsert. Etter å ha kommet tilbake fra USA ble han president for Det keiserlige russiske musikkselskapet og ble utnevnt til fast dirigent for Det filharmoniske selskap i Moskva for perioden 1911–1913. Han forlot selskapet da han fikk vite at en musiker var blitt oppsagt bare fordi han var jøde.

I januar 1914 la Rachmaninov ut på en konsertturne til England. Turneen ble en stor suksess. Alexandr Scriabins død i april 1915 gikk sterkt inn på ham og han la ut på en turne med verk kun av Scriabin på programmet. Dette gjorde han for å hjelpe Scriabins enke økonomisk. Ved årets slutt utkom hans 14 romanser op. 34 der den kjente Vocalise er blitt en av hans mest elskede mindre komposisjoner.

Til USA – konsertpianisten Rachmaninov

I 1917 brøt den russiske revolusjonen ut i St. Petersburg. Da Rachmaninov besøkte sin sommervilla, Ivanovka, gjennom mange år og oppdaget hva kommunistene hadde gjort med stedet han hadde investert det meste av det han hadde tjent, forlot han villaen og sverget aldri mer å vende tilbake dit. De opprørte tidene i Moskva gjorde det vanskelig å leve der. Og da han fikk et tilbud om å gjøre en turne til Skandinavia med 10 konserter, svarte han ja til dette og benyttet samtidig anledningen til å søke om utreisetillatelse for seg og sin familie. Under oppholdet i Danmark fikk han tilbud om en rekke konserter i USA, men da han kjente for lite til landet, avslo han. Imidlertid var han blitt klar over at USA var mulighetens land. Resultatet ble at Rachmaninov med familie flyttet til USA i 1918.

Musikerkolleger, blant annet pianisten Josef Hofmann, skaffet ham kontakter og allerede i sesongen 1918–1919 bega Rachmaninov seg ut på sin første turne med 36 konserter. De nærmeste årene bestod av konserter over hele USA, men med innlagt tid for ferie og tid for å øve. I 1920 signerte han kontrakt med plateselskapet RCA Victor og dette i tillegg til konsertvirksomheten gjorde ham nå finansiell trygg. Fra nå av levde han et godt liv i USA, men beholdt russiske tradisjoner, russiske venner og hadde russisk tjenestefolk. Selv om Rachmaninov hadde lært seg en del engelsk, fikk han all utgående korrespondanse oversatt til russisk.

Konsertturneene tok på og et av resultatene var at hans komposisjonsvirksomhet avtok ganske dramatisk. Etter ankomsten til USA i 1918 fullførte han kun seks nye verk i tillegg til noen få revisjoner av eksisterende verk samt transkripsjoner av egne verk til planlagte konsert-turneer. Sommermånedene 1929 til 1931 tilbragte han i Frankrike. I 1930 kjøpte han et landområde i Sveits der han bygde seg en villa og her komponerte han i 1934 Rhapsodi over et tema av Paganini. I Sveits komponerte han også den tredje symfonien i 1936. I årene etter 1939 ga Rachmaninov færre konserter enn tidligere – helsen begynte å svikte. Men fra desember 1939 til februar 1942 gjorde han en rekke grammofoninnspillinger, blant annet klaverkonsert nr. 1 og 3 samt symfoni nr. 3.

Til tross for at han på legens råd flyttet til varmere klima enn det i New York, sviktet helsen og han døde 28. mars 1943.

Verkfortegnelse i utvalg

Opera

  • Aleko, (Vladimir Nemirovitj-Dantjenko, etter Aleksandr Pusjkin), 1892
  • Den grådige ridderen, op. 24 (Pusjkin), 1904
  • Francesca da Rimini, op. 25 (Dante Alighieri), 1905

Orkester

  • Fyrst Rostislaf, 1891
  • Klippen, orkesterfantasi op. 7, 1893
  • Caprice Bohémien, symfonisk dikt op. 12, 1894
  • Symfoni nr. 1 op. 13, 1896
  • Symfoni nr. 2 op. 27, 1908
  • Dødens øy, symfonisk dikt op. 29, 1909,
  • Symfoni nr. 3 op. 44, 1936
  • Symfoniska danser op. 45, 1940

Klaver og orkester

  • Klaverkonsert nr. 1 op. 1, 1891, (revidert 1917)
  • Klaverkonsert nr. 2 op. 18, 1901
  • Klaverkonsert nr. 3 op. 30, 1909
  • Klaverkonsert nr. 4 op. 40, 1926
  • Rhapsodi over et tema av Paganini op. 43, 1934

Klaver

  • Tre nocturner, 1888
  • Preludium F-dur, 1891
  • Morceaux de Fantaisie op. 3, 1892, heri inngår det berømte Preludium i ciss-moll
  • Morceaux de Salon op. 10, 1894
  • Six Moments Musicaux op. 16, 1896
  • Morceau de Fantaisie i g-moll, 1889
  • Fughetta F-dur, 1889
  • Variationer over et tema av Chopin op. 22, 1903
  • Ti preludier op. 23, 1903
  • Sonate nr. 1 op. 28, 1908
  • Tretten preludier op. 32, 1910
  • Études-Tableaux op. 33, 1911
  • Sonate nr. 2 op. 36, 1913 (revidert 1931)
  • Études-Tableaux op. 39, 1916
  • Variationer på ett tema av Corelli op. 42, 1931

Klaver firhendig og flere klaver

  • to stykker for sekshendig klaver, 1891
  • Russisk rhapsodi for 2 klaver, 1891
  • Suite nr. 1 op. 5 for 2 klaver, 1893
  • Suite nr. 2 op. 17 for 2 klaver,1901
  • Romanse i G-dur for firhendig klaver, 1894?
  • Six Morceauxop. for firhendig klaver, 1894

Kammermusikk

  • To stykker for fiolin og klaver, op. 6, 1893
  • Lied for cello og klaver, 1890
  • To stykker for cello og klaver, op. 2, 1892
  • Sonate for cello og klaver, op. 19, 1901
  • Trio élégiaquenr. 1 for fiolin, cello og klaver, 1892
  • Trio élégiaque nr. 2 for fiolin, cello og klaver, op. 9, 1893 (revidert 1906)
  • Strykekvartett nr. 1, 1890?
  • Strykekvartett nr. 2, 1896?

Kor

  • Deus Meus for seksstemmig blandet kor, 1890?
  • Oh, Guds moder evig bedende, for blandet kor, 1893
  • Song of the Nightingale for firestemt blandet kor og klaver, 1894?
  • Pantelej, helbrederen for blandet kor, 1899
  • Vesna (Vår) kantate op. 20 for barytonsolo, kor og orkester, 1902
  • Johannes Chrysostomos’ liturgi op. 31 for kor, 1910
  • The Bellsop. 35 for soli, kor og orkester, 1913
  • Vespermesse op. 37 for kor, 1915
  • Tre russiske sanger op. 41 for kor og orkester, 1927

Sang og klaver

  • Seks sanger op. 4, 1890-1893
  • Seks sanger op. 8, 1893
  • Tolv sanger op. 14, 1896
  • Tolv sanger op. 21, 1902
  • Femten sanger op. 26, 1906
  • Brev till Stanislavskij, 1908
  • Fjorten sanger op. 34, 1912
  • Fra Johannesevangeliet, 1915
  • Bønn, 1916
  • Seks sanger op. 38, 1916

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lyle, Watson: Rachmaninoff: A Biography. W. Reeves Bookseller Limited 1939.
  • Seroff, Victor Ilyitch: Rachmaninoff: A Biography. Simon & Schuster 1950.
  • Martyn, Barrie: Rachmaninoff: Composer, Pianist, Conductor. Scolar Press 1990.
  • Cannata, David Butler: Rachmaninoff and The Symphony. Studien Verlag 1999.
  • Norris, Geoffrey: Rachmaninoff. Oxford University Press 2000.
  • Bertensson, Sergei og Jay Leyda: Sergei Rachmaninoff – A Lifetime in Music.New York University Press 2001.
  • Cunningham, Robert E.: Sergei Rachmaninoff: A Bio-bibliography. Greenwood Publishing Group 2001.
  • Eriksen, Asbjørn Ø: Sergej Rachmaninovs tre symfonier. En studie i struktur, plot og intertekstualitet.Universitetet i Oslo 2008.
  • Sylvester, Richard D.: Rachmaninoff's Complete Songs: A Companion with Texts and Translations. Indiana University Press 2014.

Kommentarer (2)

skrev Kolbjørn Andersen

Jeg skriver en del på Wikipedia, men anser snl som mer troverdig, så generelt. Men her er jeg blitt noe skuffa, og det går på troverdigheten: Jeg syns Store Norske Leksikon også burde følge Språkrådets anbefaling på hvordan man omskriver russiske navn på kyrillisk til latinske bokstaver på norsk. I dette tilfelle bør personens navn skrives Rakhmaninov. Syns ikke du som faglig ansvarlig eller redaktør at du bør føle ansvar med å følge Språkrådets anbefalinger?

svarte Rune J. Andersen

Dette er en god kommentar som jeg vil vurdere nærmere senere. Saken er at jeg for tiden går igjennom alle artiklene under klassiske komponister og verker i romantikken. Jeg holder for tiden på med bokstav f og vil ta opp spørsmålet når jeg kommer til bokstav r.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg